Vindkraft må skattes hardere

Når motstanden mot vindkraft på land er så sterk, er det fordi flere motargumenter er gode og relevante. De må møtes.

OMSTRIDT: Vindkraftutbygging på land. Foto: NTB Scanpix
OMSTRIDT: Vindkraftutbygging på land. Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger

Motstanden mot bygging av vindkraft på land er forståelig. Denne avisa har likevel i to omganger skrevet artikler på denne plassen som sier tydelig hva vi mener om saken. Vi må ofre noe natur for å bidra til bygging av mer fornybar kraft. Norge har masse fornybar energi, men trenger faktisk mer fordi hele samfunnet vårt skal elektrifiseres. Fossil energi skal fases ut, og må erstattes av fornybar kraft. Det samme skal skje i Europa. Norge har allerede kraftutveksling med kontinentet, og i en fornybar framtid vil det være enda viktigere. Fleksibilitet i strømforsyning er viktig når kraften er avhengig av lokale værforhold. Utveksling mellom landene vil sørge for at vi ikke trenger å bygge full kapasitet i alle land, og dermed gjøre enda større naturinngrep. Når motstanden likevel er så sterk, er det fordi flere motargumenter er gode og relevante. Det er viktig å møte så mange som mulig av disse.

Ødeleggelse av natur er et selvsagt argument mot vindkraft på land. Tapet av biologisk mangfold er enormt på verdensbasis, og regnes som en like stor utfordring som klimaendringene i seg selv. Verden trenger en egen Paris-avtale for tap av biologisk mangfold. Riktignok står klimaendringene for en vesentlig del av denne trusselen. Endringer i klimaet vil være katastrofalt for naturen, fordi mange arter ikke vil klare å tilpasse seg endringene raskt nok og dermed være truet. Utbygging av fornybar energi som går på bekostning av naturen er dermed et «ekte dilemma», som biologiprofessor Dag Hessen kaller det. Derfor er det viktig med en utbygging i Norge som i størst mulig grad tar hensyn til naturmangfold, som gjør tilpasninger så langt det er mulig.

Ødeleggelse av nærmiljø, kontra gevinsten for de som bor der, er også et viktig motargument. Et plaster på såret for at nettopp ditt nærområde blir preget av vindmøller, er ikke urimelig å kreve. Her har utfordringen vært at vindkraft har hatt marginal lønnsomhet, og dermed lite grunnlag for hardere skattlegging. Vannkraften har såkalt grunnrente, altså en ekstra skatt på 35,7 prosent, i tillegg til vanlig selskapsskatt på 22 prosent. Den betaler også en naturressursskatt som tilfaller kommuner og fylkeskommuner. Vindkraft ingen av delene. Nå er imidlertid vindkraft i økende grad lønnsom, noe som driver investeringer og sørger for nødvendig utbygging. Det betyr samtidig at det er rom for noe mer beskatning, som tilfaller kommuner og fylker. Vindkraftforeningen Norwea mener én prosent av produksjonsinntektene bør tilfalle kommunen og 0,3 prosent fylket. Dette er et godt utgangspunkt for diskusjon, som norske politikere bør gripe begjærlig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.