DEBUTANT: Guro Sibeko presenterer ikke småtterier i sin første bok, skriver Dagbladets anmelder. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM
DEBUTANT: Guro Sibeko presenterer ikke småtterier i sin første bok, skriver Dagbladets anmelder. Foto: SIV JOHANNE SEGLEMVis mer

Vingevirus

Dampende lesbisk erotikk og rå ondskap i litt for ellevilt plott.

Det er ikke småtterier Guro Sibeko presenterer i sin eventyrlige action om fjortisen Silvia Vinge. Silvia er en særdeles overmoden antiheltinne som livnærer seg ved å lokke kvinner og menn til sengs, for så å ta bilde av dem og presse dem for penger etterpå. Det farlige spillet setter henne i livsfare.

Den onde tvilling
«Vingespenn» er en av mange bøker om tøffe heltemodige tenåringer som tar grep, og gjør seg til bødler der barn ellers er ofre. Morløse Silvia Winge er en tvetydig skikkelse; pengegrisk, infam og falsk, men også kjærlig og modig.

Plottet er like dramatisk som det er usannsynlig. Det involverer en ond og en mindre ond tvilling som forbyttes, luksushoreri, mordforsøk og barnemishandling. Og en dott av en far som viser seg å ikke være så dottete.

Dette er også en fortelling om dampende lesbisk erotikk. Silvia innleder et forhold til den vakre og erfarne Minte, som morer seg med å sende sjokk-smser med «Jeg vil pule deg». Deres hemmelige seksuelle eskapader er mer varme og ømme, enn provoserende rå. Men de to tenåringene blir litt for avanserte og suverene til at det helt overbeviser.

«Knyttneveslag»
Helene Uri er på coveranbefalingen sitert på at boka er et «litterært knyttneveslag». Det er å ta munnen litt for full. Riktignok er det både fart og spenst, mye fantasi og nok av dramatikk her. Svakheten er at språket er så kronglete og overgangene så rotete, at det blir litt tungt å lese. Den elleville røffe tonen kler heller ikke alltid tematikken som igjen er noe uforløst.

Påtrengende likt
I fjor kom forfatteren Ingelin Røssland med «Englefjes». Det var første bok i en rå «eventyr-action»-trilogi som omhandlet både barneporno og mord. Heltinnen var like bråmoden og barsk som Sylvia, coveret påfallende likt. Det kan kalles en litterær trend.

Mer problematisk er det at heltinnen til Røssland heter Engle Winge, et ordspill Røssland bruker like flittig som Sibeko om sin Vinge. Parallellene blir da så påtrengende at jeg antar forfatteren selv ikke har vært klar over det. Da ville hun vel valgt annerledes.

Vingevirus