Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

USA-valget:

Vinner fordi han ikke er Sanders

Joe Biden kom tilbake fra de døde.

EN KLAR VINNER: Om Sanders eller Biden har beste sjanse til å slå den sittende presidenten lar seg ikke besvare objektivt, men det er uansett en fordel for demokratene at nominasjonskampen deres nå ser ut til å få en udiskutabel vinner i god tid før landsmøtet. REUTERS/Jonathan Ernst/File Photo
EN KLAR VINNER: Om Sanders eller Biden har beste sjanse til å slå den sittende presidenten lar seg ikke besvare objektivt, men det er uansett en fordel for demokratene at nominasjonskampen deres nå ser ut til å få en udiskutabel vinner i god tid før landsmøtet. REUTERS/Jonathan Ernst/File Photo Vis mer
Meninger

Joe Biden er i ferd med å vinne demokratenes nominasjon fordi han ikke er Bernie Sanders; det gjenstår å se om han kan vinne valget fordi han ikke er Donald Trump.

Demokratenes nominasjonskamp ble i løpet av fem dager forvandlet fra et pokerlag til et sjakkparti, samtidig som en 77-åring etter en katastrofal start plutselig spratt opp i en klar ledelse. Joe Biden er i ferd med å vinne demokratenes nominasjon fordi han ikke er Bernie Sanders; det gjenstår å se om han kan vinne valget fordi han ikke er Donald Trump.

Valgåret 2020 startet skuffende for tidligere visepresident Joe Biden, som hadde ledet på meningsmålingene nesten hele 2019. Primærvalgene innledet med en svak fjerdeplass i Iowa og en sjokkerende femteplass i New Hampshire. I Nevada kom han på andreplass, men med over 25 prosent opp til ledermannen Bernie Sanders.

Det bråsnudde tilsynelatende mirakuløst med en klar seier i South Carolina 29. februar. Etter ikke å ha vunnet noen av de tre første delstatene, vant Biden 11 av de neste 15. Etter ytterligere fire klare seire 10. mars, spratt han opp i en ledelse som synes uinntakelig – med obligatoriske forbehold for helsemessig kollaps eller skandalesaker. Målt mot Sanders har Biden på to uker gått fra over 10 prosent etter på nasjonale meningsmålinger til å ligge nesten 20 prosent foran.

Veteranen Bidens store sprang fra mars 2020 er et av de største fra primærvalgenes historie i USA. Det kom overraskende på så godt som alle oss påståtte eksperter, men burde kanskje ikke gjort det. Argumentene mot Bidens sjanser var sant nok mange: Han virket gammel og rotete, underpresterte som debattant og taler, hadde fått inn langt mindre penger, og klarte i langt mindre grad å begeistre tilhengerne. Han lå uventet langt etter Sanders i kampen om latino-velgerne, og slet hardt blant de under 40.

Biden hadde kastet inn håndkleet etter skuffende starter på sine tidligere forsøk i 1988 og 2008, og mange spådde at han kunne være ute etter supertirsdagen 3. mars. Men de gode målingene fra 2019 hadde vist at svært mange demokratiske velgere kunne tenke seg å stemme på Biden, som var den mest meritterte av kandidatene og hadde det beste kontaktnettet innenfor partiet. Høy oppslutning blant afroamerikanske velgere ga ham bedre kort på hånda for mange av sørstatene. Bidens hovedproblem var hard konkurranse om velgerne fra sentrum-høyre i det demokratiske partiet.

Satt på spissen var det Bernie Sanders´ tidlige framganger som slo bena bort under ledelsen hans. Selv om den radikale venstresiden hos demokratene har stått sterkt de siste fire åra, er et flertall av velgerne deres fortsatt mer moderate enn Sanders. Selv i ukene han ledet klart, var det for mange som ikke kunne tenke seg å stemme på ham. Biden utnyttet godt sjansen han fikk, med sitt budskap om at partiet måtte samle seg, og at de fleste demokratene nå ønsket reformer i fotsporene fra Obama snarere enn Sanders´ revolusjonære endringer.

Men Bidens opptur startet med at stadig flere demokratiske velgere uroet seg stadig mer for at Sanders kunne bli nominert, samtidig som de andre moderate kandidatene slet enda mer. Ungdomsidolet Pete Buttigieg fikk en pangstart i Iowa, men hadde ikke ressurser til å følge den opp og fikk aldri gjennombruddet han trengte blant ikke-hvite velgere. Mike Bloomberg kom for seint til start og var for dårlig debattant da han omsider kom dit: Hans kampanje ble en illustrasjon av at annonser selv for en mangemilliardær ikke kan kjøpe en presidentnominasjon. Amy Klobuchar presterte solid, men klarte ikke å stabilisere oppslutningen over 10 %.

Sanders´ ledelse i februar skyldtes noe stort engasjement blant tilhengerne og noe at valgordning og/eller velgerdemografi i de tre første delstatene passet ham godt, men mest at de moderate demokratene delte seg opp mens de radikale i større grad enn ventet samlet seg bak Sanders. Bidens framgang er lettere å forklare enn faller til Elizabeth Warren, som stivnet helt etter at hun i oktober 2019 lå jevnt med Biden på toppen av meningsmålingene.

Konkurransen mellom de moderate kandidatene var lenge Sanders´ beste kort, men den fordelen forsvant da Buttigieg, Klobuchar og Bloomberg tok hintet fra velgerne og ga etter for presset om å slutte rekkene bak Biden. Warren trakk seg seinere enn de tre andre, og støttet ikke Sanders da hun endelig trakk seg. En av årsakene til Sanders´ fall ble at han ikke klarte å samle venstresiden i partiet og bygge allianser der.

Sammenliknet med Bernie Sanders, og med de aller fleste som har vunnet presidentvalg i etterkrigstidas USA, har Joe Biden hatt en relativt liten gruppe av engasjerte tilhengere som virkelig ønsker at han skal bli president. Kanskje er det mindre viktig i vår tids sterkt polariserte USA. Bare litt satt på spissen vinner Joe Biden nå nominasjonskampen i et sterkt splittet demokratisk parti fordi han ikke er Bernie Sanders. Det store spørsmålet blir heretter om han også kan vinne høstens presidentvalg fordi han ikke er Donald Trump. Selv om det ikke er så mange som virkelig ønsker Biden som president, vil virkelig mange foretrekke fire år med ham foran fire nye år med Trump.

Sentrumsvelgerne bør Biden ha god appell til, men dem blir det stadig færre av i USA. Valgene på 2000-tallet har handlet mer om å mobilisere egne tilhengere. Der sliter Biden mer enn Sanders ville gjort særlig hva angår latino-velgerne og ungdommen. Men kanskje vil de aller fleste fra begge gruppene likevel møte opp for Biden når alternativet er Trump?

Et nøkkelspørsmål for demokratenes sjanser blir Bidens vilje til samarbeid overfor venstresiden i partiet, både hva angår valg av visepresidentkandidat og kampsaker. Et annet nøkkelspørsmål blir i hvor stor grad Sanders etter å ha tapt nominasjonskampen vil mobilisere for vinneren der. Sanders og Biden er nesten like gamle hvite menn fra samme parti, men likevel to svært ulike politikere som ville fått to svært ulike valgkamper mot Trump. Trump selv ønsker åpenbart helst å møte Sanders, men hans vurderinger bør man ikke uten videre stole på. Om Sanders eller Biden har beste sjanse til å slå den sittende presidenten lar seg ikke besvare objektivt, men det er uansett en fordel for demokratene at nominasjonskampen deres nå ser ut til å få en udiskutabel vinner i god tid før landsmøtet.

Samtidig, i Det hvite hus, får Donald Trump en kritisk test med å håndtere Corona-virusets utfordringer: Børstallene stuper og ikke-rike velgere blir minnet om hvor mange av dem som mangler helseforsikring. Det går mot en svært spennende presidentvalgkamp – med et foreløpig helt åpent utfall.

Hele Norges coronakart