Vinneren Kemal

FRANKFURT (Dagbladet): - Blir ikke det kurdiske problemet løst, blir Tyrkia aldri noe demokratisk land. Det sier den tyrkiske forfatteren Yasar Kemal som søndag mottok de tyske bokhandlernes fredspris i Frankfurt.

Jovial, godslig og med en stor latter fyller Yasar Kemal rommet. Han ruver godt, denne karismatiske mannen fra de anatoliske steppene som opplevde å se sin far bli myrdet som femåring, og som har påtatt seg den viktige og krevende livsoppgaven å kjempe for et demokratisk Tyrkia. Forfatteren vil rette opp den urett som daglig gjøres mot forfattere og en tredjedel av landets innbyggere, nemlig kurderne.

- Jeg vil heller dø enn gå tilbake på mine meninger om de tyrkiske myndighetenes kurderpolitikk, sier han med dyp, brummende stemme. Dette på tross av at han er blitt trakassert og kastet i fengsel flere ganger i løpet av sitt 74-årige liv.

Populær

Kemal er sitt lands absolutt mest populære forfatter og har gitt ut et 20-tall romaner og novellesamlinger der han kombinerer dokumentar og historie med eventyr og legender. I 1995 kritiserte han regjeringens kurderpolitikk i et Spiegel-intervju, noe som førte til en langvarig rettssak.

- Tyrkia har aldri opplevd et demokratisk ansikt, sier han. - Å bo i Tyrkia er vanskelig. Landet brennes for at geriljasoldater ikke skal finne skjul. Folk kan nesten ikke puste under presset. Jeg skrev nylig en artikkel jeg kalte «Ulven». Når en ulv går inn i en saueflokk, dreper den. I min historie fanger jegeren ulven og henger på den bjelle slik man pleide å gjøre med hesten. På den måten sulter den i hjel. Det som skjedde med kurdiske forfattere, var nettopp at de fikk en bjelle. De ble kalt kommunister og ingen kunne komme dem nær.

Atatürk

Myndighetene påstår at vi ikke har noe kurdisk problem. Hvordan kan de si det? Det finnes da et kurdisk språk, det kan de ikke benekte. Da Atatürk ble president i 1923 ble han spurt om det kurdiske problemet. «Tyrkia er et sammensatt land, og vi må gi kurderne deres rettigheter. Gjør vi ikke det, vil vi få store problemer seinere,» sa han. Jeg lurer på hva som hadde skjedd om han hadde levd. Jeg pleier å si; om dere ikke hører på meg sa hør iallfall på Atatürk.

Kemal mener det er den demokratiske verdens plikt å hjelpe folk som kjemper for friheten. Det demokratiske Europa har ikke hjulpet dem det minste, tvert imot. - Tyrkia mottar tyske tanks og våpen fra Frankrike. Deres oppgave er å drepe vanlige mennesker. Dere europeere burde vite hvor fryktelig krig er. Hvis vi noen gang får demokrati i Tyrkia, blir vår fremste oppgave å støtte folk som selv kjemper for demokrati. Tyrkia faller fra hverandre mens Europa bare ser på.

Eksil

Yasar Kemal skriver nå på en bok som handler om tyrkere og grekere som ble sendt i eksil til hverandres land. Det skjedde i 1922, da det ble enighet landene imellom om å utveksle en gruppe tyrkere som bodde i Hellas mot en gruppe grekere i Tyrkia.

- Det var en katastrofe, for ingen spurte folkene om de ville flytte. De ble bare sendt i eksil. Jeg ble så opprørt over historien at jeg rett og slett måtte skrive den, sier Yasar Kemal.

Også etter at han nå har mottatt fredsprisen her i Tyskland og snakket med pressen, kan Kemal risikere fengsel. - Men noe har tross alt skjedd, nå kan jeg faktisk snakke på private TV-kanaler i flere timer uten problemer. Sånn var det ikke før. Det kurdiske problemet er viktig, en tredjedel av landet er kurdisk og språket er rikt. Men selv om Tyrkia blir demokratisk, tror jeg aldri kurderne får demokratiske rettigheter. Og blir ikke det kurdiske problemet løst, blir Tyrkia aldri noe demokratisk land.