Vinnerne tok alt

«Vi føler oss rimelig sikre på at universitetenes og det vitenskapelige miljøs interesser blir tilfredsstillende ivaretatt i det nye, Aschehoug-eide Universitetsforlaget A/S. Gjør ikke Aschehoug jobben godt nok, trekker vi forlagsnavnet tilbake og starter for oss selv, slik Tønnes Andenæs gjorde for 49 år siden.»

Sa Oslo-universitetets rektor Kaare Norum og prorektor Rolv Mikkel Blakar i går kveld. I den grad noen satt igjen som vinnere etter generalforsamlingen i Universitetsforlaget, var det først og fremst de to. «Deres» bøker, publikasjoner og norske, vitenskapelige tidsskrifter vil fortsatt bli produsert i det nye Universitetsforlaget, dit Tano-Aschehougs virksomhet også vil bli lagt. Og de får en representant i styret.

  • Som vinnere, men med sviende sår etter striden, satt også Gyldendal og Aschehougs toppledere, Geir Mork og William Nygaard. Økonomisk kommer forlagshusene på Sehesteds plass styrket ut av prosessen når de nå kjøper, slakter og deler det nåværende Universitetsforlaget mellom seg, og selger den lønnsomme utenlandske tidsskriftproduksjonen ut av landet.

Men på katedralsiden, der moralen leier hybel, er det sådd tvil om Mork og Nygaards vilje til å skaffe Universitetsforlaget en god, ny eier virkelig har vært så ektefølt som de selv har hevdet. Nå betyr i klartekst «skaffe en ny god eier» det samme som «skaffe seg en ny hard konkurrent», og rent forretningsmessig ville jo det ha vært å skyte seg selv i foten når man vitterlig hadde et fett bytte på kornet. Men så bisarre har eierforholdene rundt Universitetsforlaget vært, at et isolert sett urimelig krav er blitt lansert som en moralsk og politisk korrekt løsning.

  • De store taperne er Universitetsforlagets ansatte. De som besitter attraktiv redaksjonell kompetanse vil nok få tilbud om å bli med på lasset til Sehesteds plass, men de øvrige vil måtte belage seg på måneder med uvisshet som for manges vedkommende ender med oppsigelse. Da blir det en mager trøst for de ansatte at Universitetsforlaget nok hadde havnet på slankekur uansett hvem som hadde kjøpt det, siden forlagskapitalismen i siste kapittel er like brutal som all annen kapitalisme i liberalismens Norge.