Vinsjan og vår ære

Det er slutt på den tida da skoletrøytt ungdom kunne mønstre på ein båt, ikkje som eit tiltak administrert av NAV, men som ein heilt vanlig jobb.

MISFORSTÅTT:  NHO-direktør Kristin Skogen Lund har misforstått «Vinsjan på kaia», skriver mannen bak sangteksten, Idar Lind. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
MISFORSTÅTT: NHO-direktør Kristin Skogen Lund har misforstått «Vinsjan på kaia», skriver mannen bak sangteksten, Idar Lind. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Trulig bør eg kjenne det som ei ære å bli sitert av direktøren for NHO, men æra hadde vore større om Kristin Skogen Lund hadde forstått teksten min.

Det er i eit svar til skribent Guri Idsø Viken sitatet dukkar opp: «Beatles spællt aldri så vakkert som vinsjan på kaia. Finast parfymen va lukta tå olje og sjø». Og NHO-direktøren legg til at songen handlar om «en liten bit av næringslivet». Heilt feil tar ho ikkje. Også det Idsø Viken kallar «gutta og damene på gølvet» er ein bit av næringslivet.

Eg har ikkje følgd heile debatten, men den ser ut til å handle om kva som kan gjerast for dei ungdommane som fell utanfor det konvensjonelle utdanningssystemet. Bedriftseigar Bjarne Brøndbo har engasjert seg i dette på ein måte som får Idsø Viken til å ønske seg meir trønderrock i NHO. At ho siterer fleire av tekstane mine, får motparten til å gjera det same. Problemet er at Skogen Lund ser bort frå to sentrale liner med referanse til Bjørnstjerne Bjørnson og Nordahl Grieg: «Den siste sjømann har mønstra av. Vår ære og makt fann ei fokti grav».

I min barndom og ungdom berga norsk skipsfart framtida for mange unge menn - og for somme unge kvinner. Dei som ikkje hadde ork til å gå laus på realskolen, ikkje ein gong eit einslig år med framhaldskole, kunne mønstre på som dekksgut, byssegut eller messejente. For min eigen del var det aldri meininga at det skulle bli meir enn to månader sommarjobb etter artium, men den korte fartstida gav meg råstoff til songar og romanar.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer