SJELDEN RASE: Gabriel Byrne spiller psykolog i HBO-serien «In Treatment». I Norge kan møtet med en mannlig psykolog bli stadig sjeldnere hvis ikke flere gutter vil studere psykologi. Foto: HBO/NRK
SJELDEN RASE: Gabriel Byrne spiller psykolog i HBO-serien «In Treatment». I Norge kan møtet med en mannlig psykolog bli stadig sjeldnere hvis ikke flere gutter vil studere psykologi. Foto: HBO/NRKVis mer

Vinteren uten menn

Få gutter studerer psykologi. For få?

Kommentar

De er en liten klump av XY-kromosomer i et kvinnelig hav, de ti guttene som er i ferd med å fullføre profesjonsstudiet i psykologi sammen med 79 medstuderende jenter. Nå vurderer instituttet å kvotere inn gutter, skriver Dagens Næringsliv. Men universitetsledelsen stemte ned et forslag om å gi mannlige søkere ekstrapoeng, og blant studentene er det skepsis til kvotering.

Igjen stikker kjønnsdyret hodet opp over vannflaten: Det representative står mot ønsket om at folk skal få studere hva de vil, psykologens identitet som mann eller kvinne veies mot det andre de bringer med seg inn i terapirommet.

Mye forskning tyder på at man kan ha stort utbytte av terapi både hos psykologer av samme og motsatt kjønn som en selv. Samtidig er det lett å se for seg at den som trår over terskelen det ofte er å be om hjelp, kan ville snakke med en person av samme kjønn, særlig hvis utfordringene i livet er knyttet til samliv, seksualitet eller forventninger til dem som menn og kvinner.

Kanskje kan samme problemer skape et ønske om å snakke med én som kan utfordre dem nettopp fra perspektivet til den andre. Uansett ønske bør det være mulig å innfri.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også for forskningen og samfunnsdebatten er det viktig at det finnes klare stemmer som kan kombinere førstehåndserfaring med å leve som mann eller kvinne med faglig kompetanse.

En jevn kjønnsfordeling blant psykologstudentene er nok verken nødvendig eller realistisk, men det er gode grunner til å jobbe for at mannsandelen skal bli større. Den voldsomme kvinnedominansen kan underbygge en feilaktig fordom om studiet, nemlig at det nærmest er en angoramyk formalisering av følelsespraten kvinner begynner med fra barneskolen av. Men den som vil få til en endring, må forstå hva det er som holder guttene unna studiet.

Foreløpige undersøkelser kan tyde på at gutter og jenter som søker seg til psykologstudiet, gjør det omtrent av samme grunner. En utfordring er at det er et studium mange jenter med gode karakterer vil inn på, og at de får forrang fremfor de interesserte guttene med litt svakere vitnemål. En oppfatning om at det finnes andre og mer lukrative studieretninger kan ha betydning for gutter med knallkarakterer som ser seg om etter noe annet.

Vitnemålet er det lettest sammenlignbare man har når ubeskrevet ungdom skal vurderes for et studium. Samtidig kreves mer enn gode leksevaner og et lett hode for engelsk og matematikk for den som skal hjelpe andre mennesker med å plukke opp sine indre kjerringknuter.

Det er problematisk hvis psykologi blir et rent kvinnefelt, men det er det også hvis det blir en arena forbeholdt de disiplinerte og skoleflinke. Å sette av ressurser til for eksempel å inkludere en intervjurunde, eller vurdere annen relevant erfaring, kunne hjelpe på å sikre et mangfold, på mer enn én måte, blant dem som skal leve av å løse opp i vanskelige prosesser som i alle fall er mangfoldige nok.