Vinterlandet

Hemsedal regnes nå som en av Europas fremste vinter-attraksjoner. Vi har vært i og bak attraksjonen.

DET ER ET SJOKK. Jentene er våte i ansiktet. Det renner øl, sminke og svette av dem. En DJ pumper «Who let the dogs out?» inn over Hemsedal Café. Det er ikke plass til ett menneske til. En jente står oppe på bordet i hjørnet og viser puppene sine. En gutt kommer til og holder henne rundt livet. Det lukter fjell og Budweiser. De kysser i alle kroker og på alle gulv. De poserer for hverandre. De tømmer seg og blotter seg og kaster alle bånd. En mann med leopardmønstret trøye åpner champagnen. Dette er vulgært. Det er Ibiza i Buskerud fylke. Og klokka er ikke mer enn 17.30.

NOEN HAR RUKKET å fiffe seg opp. I virkeligheten kan det dreie seg om et bedrag. Et rent bedrag. Det er Maria Mangen (19) med gulldobben i nesen, og med slalåmbrillene rundt hodet, som sier det:

- Mange her inne har ikke vært på fjellet engang. Du gjennomskuer dem. De er nydusja. De har ventet på dette i hele dag. Og så, når tida er inne, står de der med de strøkne alpintantrekkene sine og det nye, dyre utstyret. After ski handler ikke om det. Det handler om å ta ut sine siste krefter.

Freddy Kristoffersen fra Mysen er helt andpusten.

- Du drar til fjells for å få hvile ut, men vender hjem helt tom, sier han.

Freddy har blått skaut på hodet. Freddy har kjørt carvingski i hele dag. Han danser som besatt nå. Inn fra venstre kommer Inger, venninna, de kaller henne bare flua når hun er på fjellet. Hun roper ut, hun roper akkurat som hun gjorde det i friluft mens hun satt i stolheisen på vei opp fjellsida. Hun roper: «Drekka mer!»

JENS HOBBEL (28) sitter på toppen av Haug Camping. Det er her han hører hjemme i livet.

Noen har hvisket det, at det er Jens som er kongen av Hemsedal. Nå sitter han her, øverst i rekken av nedslitte, hvite campingvogner. Det er snart vår. Noen synger på vei ned bakkene.

Jens kom fra Costa Rica og hjem til Romsås onsdagen. Han hadde surfet på bølgene i en måned. Torsdag morgen satte han seg i bilen. Han savnet Hemsedal. Han savnet vogna. Alle gutta. Og snowboardet sitt.

Det henger ti sesongkort på tavla til Jens. I vogna er et snowboard, et gammelt Forum, kjøkkenhylle. Og på plakten står det bare rett ut: «Who loves ya?»

Jens er elektriker. Han har fri på vinteren. Det er det eneste han forlanger. Han sier ikke mye. Jens ser ned. Han snakker om broren som knakk ryggen rett av her oppe. Han snakker om at han hater at snowboard har blitt som langrenn. Og så snakker han om hvor upersonlig alt kan være her i verden.

- De kafeene, det afterskihendelset. Det hender vi er nedom. Men stort sett orker vi ikke dette oppspinnet.

I BUNNEN AV HAUG, rett ved sanitæranlegget, sitter Thomas Nilsen (28). Han har ingen campingvogn. Men han har en brakke. En nedsarva, grå brakke.

- Vi kjøpte den av en alkoholiker som døde. En trist affære. Men brakka har berga livene våre, sier Thomas.

Sammen med samboeren Svein Herlo Penta (26) er Nilsen hardcorecamper . De sverger til brakka på 11. året.

Svein sier:

- I neste uke kommer pastor Egil Svartdahl for å lage TV-program om oss. Han skal komme hit til brakka og lage TV om ukristne folk som gir faen i livet. Svartdahl suger.

- Du må gi deg, Svein, sier Jens.

- Nei, jeg gir meg ikke. Og om du vil ha flere sterke meninger, skal du få dem: Vi som har kjørt her i alle år, har fått oss noen smeller. Hva er det vi har fått mot smertene? Jo, vi har fått dårlige piller fra legene, som på sikt setter oss helt tilbake. Men de skal ikke få knekke oss. De skal ikke få ta fra oss dette.

Det er bare klumper igjen av kragebeinene til Nilsen.

- Ett knuste jeg da jeg krasjet i et tre, sier han.

Stoner-rocken fyller hele brakka. Nilsen har brune tenner. På bordet ligger Gentle Whitening tannkrem og fire tomme ølbokser. På veggen henger Jimi Hendrix, Isle of Wight, 1970. Det er ikke mye skiturisme her.

Gutta synger:

- Naturen ruler. Naturen ruler.

- Du finner helheten her, sier Svein.

Det ligger en eim av utømt container over plassen.

DET VAR BRETTGUTTA fra Oslos østkant som først gjorde Hemsedal til sitt snowboardrike Det var tidlig nittitall. De kom med busser og vogner.

- Vi elsket hverandre. Dette fellesskapet, det er sterkt som stein, sier Thomas Nordseth (28).

Han som var den beste i skauen, han som ble felt av galskapen. Han som kjørte første spor ut av klippene. Og holdt på å ende livet sitt i møtet med en steinblokk. De ville ikke tråkke i andres spor. De reiste ned Eventyrskogen, ned Tindenlippen, ned Gwandarenna, de kunne forsere Angsthang, de kunne rase ned mot den pistrete bjørkeskogen i den rasutsatte bratta, terrenget som lignet en serie fyrstikker og derav hadde fått navnet Fyrstikkalleen. Men det var Annalen som lignet mest på døden. Du kan lese frykten i Nilsen, når han sier:

- Når du kommer over kanten, blir det totalt mørkt, øynene greier ikke å takle det med en gang, det ser bare svart og stygt ut. Du må skli rundt hjørnet. Du slipper deg 30 meter bratt ned, legger inn en ny sving og drar inn til venstre langsmed fjellveggen. Klarer du det ikke, er du ille ute. Du blir spytta ut, det åpner seg opp en hel fjellside. Annalen er terror.

Svein sier:

- Ikke snakk for høyt. Vi må beskytte løypene. Ellers bruker vi opp alt. Vi vil la noe være urørt. Vi har fått følelser for dette.

MEN SIRKUS HEMSEDAL suser forbi dem. Det var her i Tottenskogen, et solfattig område i Hallingdals bakside, at skiturismen eksploderte i Norge. På åpningsdagen av anleggene sa banksjefen: «Vinterdagene skal ikke lenger bli stille i Hemsedal». Man laget gull av ingenting. Det ble et Klondyke. I dag er stedet en av Europas mest attraktive lekeplasser på snø. Hemsedal har nestflest millionærer pr. antall innbyggere i hele Norge. For du får alt for penger i Hemsedal. Vintergolf i snøen. Skattejakt med scooter. Og skikjøring i soloppgang med innlagt frokost.

OG DER, VED SKITREKKET: De bygger merkevarer for harde livet. Budweiser-Marthe og Budweiser-Trude, 24 år, smiler. De danser, de har rødblinkende buttons på skjortene sine. Folk kjøper øl på flaske av dem, de plukker fra en vogn med snø i.

Johnny Ødegaard (30) plukker fort og mye. Johnnys ski ligger innelåst i bagasjerommet på andre dagen. Han har andre ting på gang enn å renne ned bakkene. Nå henger han over tre smellvakre sørlendinger.

- Du må kunne flørte. Jeg har dame, men det får passere, sier Johnny.

- Det er dét som er best med å være fri på fjellet. Du kan være mer deg selv her. Om du prøver å være deg selv i Oslo, stirrer folk deg i hjel.

Plutselig kommer en mann. Han brøler:

- Opp på bordet! Vi har verdens beste trubadur her. Gi meg en G. Gi meg en E. Gi meg en I. Gi meg en R. Gi meg GEIR !

Geir Gaggen Rønning, en enkel mann, kommer med gitaren. Og så reiser alle seg. Til «Have you ever seen the rain?» av Creedence og til «Jenter» av DiDerre. De serverer shotter av krutt og mugger med øl.

DU SER DET på den lille, lokale funksjonærmannen. Du ser at han har resignert.

- Bygda er invadert. Det er ikke noe vi kan gjøre. Jeg prøver å drive annen kultur her oppe. Det går ikke. Hemsedal er after ski. Punktum. Jeg vil ikke prate mer om det.

I varmestua hører du lyden av slalåmstøvler som slår mot gulvet. Vinduspusseren og snowboardkjøreren Steffen Johansen (27) spiser brød og banan.

- Det er flukt, dette. Fra byen. Fra virkeligheten. Jeg er lei av mas. Her oppe får jeg ut så mye av denne kroppen min som jeg ikke får ut ellers. Neste vinter tror jeg kanskje at jeg gir opp alt, for å slå meg ned her.

SØNDAG, OM KVELDEN, står Anja fra Jylland igjen i varmestua og rydder opp. På campingen er det bare Jens som sitter igjen. Han er alene. Han blir her til mai, samme hva. Skituristene har pakket sakene sine. Men bare noen dager nå, så er de tilbake. Jon Schau skal komme med stand-up. Geir Gaggen Rønning kommer med gitaren. DJen, på sin side, skal pumpe «Who let the dogs out?» høyt over hele Hemsedal Café.

Les mer på www.hemsedal.com.

CAMPINGLIV: Haug er blant de mest shabby campingplassene i vinter-Norge. Men den har sjel. Brakke-Nilsen (t.v.) og de andre snowboarderne elsker livet. - Jeg ville ikke ofra det for en millionjobb, sier han.
VORSPIEL: Klokka er 14.37 i skibakken. Freddy Kristoffersen og jentene fra Mysen (f.v. Amy Johnsen, Jeanette Alvim og Lisbeth Hansen) nyter sol og «solbærtoddy med noe ekstra i».
MØTET: Hver helg kommer skituristene i horder til Hemsedal. Lokalbefolkningen holder seg mye borte. Men når Camilla Høy tropper nysminka opp på After ski, blir fristelsen fort stor.
PISSEPAUSE: Thomas Nilsen er brettveteran på Hemsedal. Han har bodd i den samme grå brakka på campen i 11 år. Han er klar for kvelden nå, med snus, alkohol og tom urinblære.
OVERVINTRER: Jens Hobbel er kongen på brett i Hemsedal. Oslogutten bor i campingvogn fra november til mai.
FULL FEST: Det er bare tre timer siden vorspielet i bakken. Freddy Kristoffersen og jenta fra Mysen (Inger Østli) er på heftig after ski på Hemsedal Café.
SKIKLUBB: Maria Mangen (19) fra Oslo er på Hemsedal-tur nesten hver helg. - Det beste er å kunne glemme stresset. Glemme Oslo. Og det verste er å se folk som kler seg opp til After ski, uten engang å ha vært i bakken.
HØY: Sebastian er 20 år og fra Sverige. Han flyttet til Hemsedal for å stå på brett. Han jobber tre dager i uka, og er i bakken resten av tida.