DEBATT

Debatt: Skatt og moral

Vipps, så vokste ulikheten

Ikke bare viser ny forskning at skattemoralen er svært lav blant de aller rikeste, den viser også at ulikheten er høyere enn antatt.

I SVEITS: Norges rikeste hadde 4100 millioner dollar i sveitsiske banker alene. 90–95 prosent av kontoene disse pengene sto på var ikke rapportert inn til norske myndigheter, skriver artikkelforfatteren. Foto:Reuters /  NTB Scanpix
I SVEITS: Norges rikeste hadde 4100 millioner dollar i sveitsiske banker alene. 90–95 prosent av kontoene disse pengene sto på var ikke rapportert inn til norske myndigheter, skriver artikkelforfatteren. Foto:Reuters /  NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Etter lekkasjene fra den sveitsiske banken HSBC og de såkalte «Panama Papers», har forskere fått større innsikt i den faktiske formuen til de aller rikeste. Skatteunndragelse er den ulovlige formen for skatteplanlegging, og en fersk forskningsartikkel omtalt i Aftenposten viser hva dette betyr hos oss.

Vanligvis oppdages skatteunndragelse ved stikkprøver av enkeltpersoner. Disse stikkprøvene klarer imidlertid ikke å avdekke de mest sofistikerte unndragelsene, og utgjør heller ikke et stort nok utvalg til av vi kan si noe sikkert om omfanget.

Det forskerne fra NMBU nå har gjort er å koble tall fra lekkasjene med tall fra selvangivelsene til nordmenn, svenske og dansker. De finner at gjennomsnittet i befolkningen unndrar tre prosent skatt. Den rikeste 0,01 prosenten blant oss unndrar hele 30 prosent av sin skatt for skattemyndighetene. Dette er alvorlig økonomisk kriminalitet, og det handler om svimlende summer.

Norges rikeste hadde 4100 millioner dollar i sveitsiske banker alene. 90–95 prosent av kontoene disse pengene sto på var ikke rapportert inn til norske myndigheter. Skattemyndighetene anslår at nordmenn unndrar skatt for over 140 milliarder kroner i året. Til sammenlikning anslås det i Nasjonalbudsjettet for 2017 at handlingsrommet på statsbudsjettet i årene framover, etter at prisjusteringer og faste beløp til folketrygden er fordelt, bare vil være på 5,6 milliarder kroner.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer