I SVEITS: Norges rikeste hadde 4100 millioner dollar i sveitsiske banker alene. 90–95 prosent av kontoene disse pengene sto på var ikke rapportert inn til norske myndigheter, skriver artikkelforfatteren. Foto:Reuters /  NTB Scanpix
I SVEITS: Norges rikeste hadde 4100 millioner dollar i sveitsiske banker alene. 90–95 prosent av kontoene disse pengene sto på var ikke rapportert inn til norske myndigheter, skriver artikkelforfatteren. Foto:Reuters /  NTB ScanpixVis mer

Debatt: Skatt og moral

Vipps, så vokste ulikheten

Ikke bare viser ny forskning at skattemoralen er svært lav blant de aller rikeste, den viser også at ulikheten er høyere enn antatt.

Meninger

Etter lekkasjene fra den sveitsiske banken HSBC og de såkalte «Panama Papers», har forskere fått større innsikt i den faktiske formuen til de aller rikeste. Skatteunndragelse er den ulovlige formen for skatteplanlegging, og en fersk forskningsartikkel omtalt i Aftenposten viser hva dette betyr hos oss.

RÅDGIVER: Tiril Rustand Halvorsen, Tankesmien Agenda.
RÅDGIVER: Tiril Rustand Halvorsen, Tankesmien Agenda.

Vis mer

Vanligvis oppdages skatteunndragelse ved stikkprøver av enkeltpersoner. Disse stikkprøvene klarer imidlertid ikke å avdekke de mest sofistikerte unndragelsene, og utgjør heller ikke et stort nok utvalg til av vi kan si noe sikkert om omfanget.

Det forskerne fra NMBU nå har gjort er å koble tall fra lekkasjene med tall fra selvangivelsene til nordmenn, svenske og dansker. De finner at gjennomsnittet i befolkningen unndrar tre prosent skatt. Den rikeste 0,01 prosenten blant oss unndrar hele 30 prosent av sin skatt for skattemyndighetene. Dette er alvorlig økonomisk kriminalitet, og det handler om svimlende summer.

Norges rikeste hadde 4100 millioner dollar i sveitsiske banker alene. 90–95 prosent av kontoene disse pengene sto på var ikke rapportert inn til norske myndigheter. Skattemyndighetene anslår at nordmenn unndrar skatt for over 140 milliarder kroner i året. Til sammenlikning anslås det i Nasjonalbudsjettet for 2017 at handlingsrommet på statsbudsjettet i årene framover, etter at prisjusteringer og faste beløp til folketrygden er fordelt, bare vil være på 5,6 milliarder kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskerne undersøkte også hvordan denne skatteunndragelsen påvirker nivået på ulikheten i Norge. Det har tidligere vært knyttet usikkerhet rundt mål som inntektsandeler og GINI-koeffisienten, som bare tar utgangspunkt i rapportert inntekt. Inntekt som er unndratt skatt er dermed ikke med. Når de som har mest ikke rapporterer inn store deler av sin inntekt og formue, betyr det at forskjellene er større enn vi har hatt grunn til å tro.

Forskerne har derfor beregnet nye toppinntektsandeler. De viser at den rikeste 0,1 prosenten i Norge sin andel av samlet formue i landet vårt ikke er åtte prosent, slik det tidligere har vært anslått, men hele ti prosent. Ulikheten i Norge vokser allerede langt raskere enn gjennomsnittet i OECD. Og vipps, over natta vokste den enda mer!

Dette viser at ulikhetsmålene vi har er usikre, og at bedre kunnskap om reelle inntekter ville vært et godt virkemiddel når vi skal utforme politikk for å bekjempe ulikhet. Vi vet fra før at formue er svært konsentrert. De ti prosent rikeste husholdningene i Norge eide i 2014 omtrent halvparten av all formue. Og tar vi de siste lekkasjene i betraktning, viser forskningen fra NMBU at formuen til de 330 rikeste familiene i Norge ytterligere øker med en tredjedel.

Forskerne viser at sannsynligheten for å unndra skatt øker kraftig i de øverste inntektsandelene. Det er alvorlig at skattemoralen er så lav blant våre aller rikeste. Det undergraver legitimiteten til skattesystemet vårt. I dag er to av tre velgere villige til å betale mer skatt for bedre velferd. Men avsløringer som dette kan selvsagt svekke skattevilligheten blant vanlige folk.

Ulikhet er også skadelig i seg selv. OECD peker blant annet på at Norge ville hatt ni prosentpoeng høyere vekst siden 90-tallet dersom ulikheten var lavere, fordi ulikhet gjør utdanning mindre lønnsomt og bremser den sosiale mobiliteten og etterspørselen i økonomien. Innsats mot skatteunndragelse bør være et viktig, selvstendig virkemiddel for å begrense ulikhet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook