Virkeligheten i fare

«Hele verden er en scene,» skrev William Shakespeare. - Akkurat! sier den amerikanske forfatteren Neal Gabler, som har startet en mediedebatt i USA med sin bok «Life - The Movie». Der hevder Gabler at underholdningen nå har vunnet over virkeligheten. Skal virkeligheten nå fram i dagens medier, må den presenteres og struktureres som underholdning.

  • Akkurat det sa også Neill Postman i «Vi morer oss til døde», men Gabler går noen skritt videre: Når virkeligheten lenge nok har lånt eller blitt påtvunget underholdningsbransjens kostymer, reduseres den til bare å bli underholdning - virkeligheten blir simpelthen ikke virkelig lenger.
  • Med såpeoperaer som «Bill og Monica», krimdrama som «O.J. Simpson» og prinsessetragedier som «Diana» i friskt minne er det vanskelig å være uenig. Og, sier Gabler, når vi leser nyhetshistoriene om disse menneskene som underholdning, begynner de etter hvert også å oppføre seg som personer i filmer - de gjør det manuset krever. Noen hevder det utartet de åtte årene Reagan spilte rollen som president i USA, men utviklingen har bare fortsatt siden. Da Bill Clinton et år skulle på ferie, hadde han lyst til å spille golf på Martha's Vineyard. Rådgiverne hans bestilte for sikkerhets skyld en markedsundersøkelse. Den viste at hans kjernevelgere ønsket at han skulle dra på telttur i villmarka. Og Bill pakket om, han: Golfkøllene ble satt igjen, mens Clinton dro av sted med primus og myggstift. Forskjellen mellom Jim Carrey i «The Truman Show» og Bill Clinton i «Den amorøse presidenten» er redusert til at Carrey både får bedre betalt - og langt bedre anmeldelser.
  • Gabler identifiserer to holdninger til fenomenet: En gammel elite som savner virkeligheten sin og skjeller ut alle moderne medier. Mot deres syn står en ny, avslappet nihilistisk, forbrukerholdning: Dersom livet blir mer spennende på den måten - gjør det noe?
  • For Neal Gabler hevder at viljen til å tilpasse virkeligheten til Hollywoods dramaturgi ikke stopper ved politikere, kjendiser og nyhetsmedier. Vi dramatiserer og regisserer alle nå våre egne liv etter oppskrifter vi kjenner fra filmene. Vi har sett så mange «movies» at vi lager «lifies» av våre liv. Som Oscar Wilde sa: Livet etterlikner kunsten.
  • Og bare for ordens skyld: Neal Gabler er, så langt jeg har klart å bringe det på rene, ikke i slekt med Hedda.