DÅRLIG SAMMENLIKNING:  Ønsker man å vite hva Høyres politikk er, bør man ikke se til Sverige, mener Torbjørn Røe Isaksen. 
Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
DÅRLIG SAMMENLIKNING: Ønsker man å vite hva Høyres politikk er, bør man ikke se til Sverige, mener Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.Vis mer

Virkelighetens Høyre

Bengtsson og andre går til krig mot en hjemmesnekret versjon av Høyre

Høyre ønsker et godt og anstendig samfunn for alle, med trygge arbeidsplasser og solide og forutsigbare velferdsordninger for dem som faller utenfor. Dette liker tydeligvis ikke Håkan Bengtsson, og med støtte i den nylig utkommende boka «Blåkopi» tegner han opp et konspiratorisk bilde av et Høyre som ikke eksisterer.

Bengtsson gjør et poeng ut av at arbeidsløsheten i Sverige er høyere enn i Norge. Det er riktig. Sverige, uten oljepenger og med en økonomi langt mer sårbar for internasjonale nedgangskonjunkturer enn Norge, ble hardt rammet av finanskrisen. Selv om det alltid vil være mye Norge og Sverige kan lære av hverandre har det svenske eksemplet derfor begrenset relevans for norsk politikk. Ønsker man å vite hva Høyres politikk er, bør man ikke se til Sverige, men til Høyres program og Høyres forslag i Stortinget. Men Bengtsson er ikke interessert i slike detaljer. Det er langt mer behagelig å gå til angrep på et egenprodusert skremmebilde av Høyre heller enn på den politikken vi faktisk står for.

Vi vet at det etter snart åtte år med rødgrønn regjering er mange som faller utenfor - enten det er skolebarn som ikke lærer seg å lese og skrive, unge som støtes ut i varig uføretrygd, eller en stadig synkende andel funksjonshemmede i arbeidslivet. Vi vet også at rundt 600 000 mennesker står utenfor arbeidslivet på grunn av helserelaterte ytelser. Mange av disse 600 000 med litt hjelp og tilrettelegging kunne vært i arbeidslivet, og tatt del i det gode fellesskapet de fleste av oss opplever på jobb. De fortjener en ny sjanse. Høyre har derfor blant annet foreslått å forbedre ordningene for funksjonshemmede, en sterkere satsing på lønnstilskudd og arbeidstrening i arbeidslivet, og en storsatsing på unge uføre. Regjeringen har stemt ned alt.

Bengtsson skriver om «den nye borgerlige arbeidslinjen». Sannheten er at ideen om arbeidslinjen, at det skal lønne seg å jobbe, ikke er ny. Tvert imot er den en forutsetning for den norske og nordiske modellen at flest mulig er i arbeid. Høyre har vært klare på at de som er for syke til å jobbe, ikke skal jobbe, og at de skal kunne stole på de offentlige velferdsordningene våre. Derfor støtter Høyre et forutsigbart og anstendig system for syke og uføre. Men vi må også ha ordninger som sikrer at de som kan jobbe, faktisk jobber. Denne arbeidslinjen sto Høyre og Arbeiderpartiet tidligere sammen om. Nå tyder mye på at Arbeiderpartiet, påvirket av mange år med SV i regjering, er på vei bort fra denne linjen, som hittil har dannet grunnlaget for velferdsordningene våre.

Følg oss på Twitter

Vi i Høyre diskuterer gjerne vår politikk, enten det er med venstresidens politikere eller med Håkan Bengtsson. Men det er tydelig at man i en del kretser mangler gode argumenter når man, heller enn å ta utgangspunkt i hva vi faktisk sier og gjør, går til krig mot en hjemmesnekret versjon av Høyre. Valget til høsten står mellom tolv år med en stadig mer sliten rødgrønn regjering eller nye ideer og bedre løsninger med Høyre. Vi vil benytte tiden fram mot 9. september på å snakke om egen politikk - ikke oppkonstruere konspiratoriske skremmebilder av våre meningsmotstandere.

ARTIKKELFORFATTER:  Torbjørn Røe Isaksen, arbeids- og sosialpolitisk talsmann i Høyre
ARTIKKELFORFATTER: Torbjørn Røe Isaksen, arbeids- og sosialpolitisk talsmann i Høyre Vis mer