Virkelighetsfjern EØS-motstand

TJENESTEDIREKTIVET: Nei til EUs leder, Heming Olaussen, skriver i sitt motinnlegg til oss den 13. desember, at organisasjonen jobber aktiv for å avvikle EØS-avtalen: «At Nei til EU ønsker å avløse EØS-avtalen (...) er ikke noen hemmelighet.»Dermed bekrefter han vår hovedtese, nemlig at Nei-bevegelsens primære mål ikke er å legge ned veto mot tjenestedirektivet, men å få Norge til å si opp EØS-avtalen. Nei til EU sitt hovedmål er altså å si opp en våre internasjonale bærebjelker med stor betydning for norsk nærings- og samfunnsliv. Olaussen ønsker å si opp en EØS-avtale, noe ingen partier på Stortinget i dag jobber mot. Hvor troverdig er Nei til EUs kamp? Hvor fjernt fra virkeligheten og det politiske Norge er det mulig å komme?Det er spesielt to spørsmål som har engasjert i debatten om det tjenestedirektivet EU-ministerne vedtok på mandag (11. desember): Nemlig opprinnelsesdirektivet og hvilke tjenesteområder som skal inngå eller unntas.

FRA DE NORDISKE land har spørsmål om kollektivavtaler og den nasjonale arbeidsretten vært viktig. Det opprinnelige forslag til direktiv innebar at lovene og reglene i virksomhetens hjemland skulle gjelde. Nå er dette opprinnelseslandsprinsippet fjernet og det endelige tjenestedirektivet innebærer at reglene i det landet tjenestene utføres gjelder. Direktivet berører ikke områder som for eksempel skolesystemet, finansielle tjenester, transport eller helsetjenester. Direktivet påvirker ikke krav om arbeidsforhold, helse og sikkerhet på arbeidsplassen eller forhold mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Medlemslandene kan styrke sine regler om tilsettingsvilkår inkludert kollektivavtalene. Direktivet berører ikke forholdet mellom arbeidslivets parter og innskrenker ikke retten til å inngå nye kollektive arbeidsavtaler eller retten til å streike. Kort fortalt vil direktivet virke på samme måte som at vi ikke forbyr utenlandske bilførere å kjøre på norske veier, men vi krever at de skal følge norske trafikkregler når de kjører på våre veier.

NEI TIL EU-LEDER Olaussen prøver i sitt motinnlegg å knytte at «utenlandske stuepiker jobber for 9 kroner timen» i dag til et tjenestedirektivet som eventuelt trer i kraft om 3 år! Dette faller selvsagt på sin egen urimelighet. Arbeiderpartiet har alltid vært opptatt av å hindre sosial dumping. At mennesker kan bli ansatt for 9 kroner timen - i dag - er en skam. Og det er noe vi, her i Norge, må jobbe aktiv sammen med fagbevegelsen og arbeidsgiverne med å forhindre. Men dette har ingenting med tjenestedirektivet å gjøre. At Nei til EU ønsker å diskreditere den norske fagbevegelsens Europeiske sammenslutning, Euro LO, får stå for Olaussens egen regning. At FNs arbeidslivsorganisasjon ILO skulle være mot tjenestedirektivet eller at direktivet skulle hindre gjennomføring av Regjeringens 10-punktsplan mot sosial dumping, er feil. Olaussen spør retorisk om det viktige opprinnelseslandsprinsippet er tatt vekk og henviser spekulativt til LOs juridiske avdeling med et meningsløst sitat. Vel Olaussen, som nevnt er prinsippet fjernet og LOs juridiske gjennomgang og vurdering av direktivet heller klart mot et ja. Å antyde noe annet er ren propaganda.

EURO-LO og venstresiden ville ha klarere formuleringer i direktivet for ytterligere å begrense EU-domstolens makt. Disse kreftene har ikke flertall i EU-parlamentet. Det er derfor riktig at noe innenfor direktivet er opp til tolkning i domstolen. Men det sier likevel ingenting om at direktivet nå har fått en helt annen innretning og et prinsipielt grunnlag enn det som var utgangspunktet. Tjenestedirektivet er kompromiss mellom partigrupper, land og arbeidslivets parter som alle kan leve godt med. Men Nei til EU har bestemt seg for lenge siden - veto og nei uansett. Olaussen prøver seg på en snerten avslutning ved å insinuere at ja-folk frykter at et norsk EU-medlemskap blir enda fjernere hvis vår reservasjonsrett brukes. Vel, i virkelighetens verden Olaussen, er det vel omvendt.