BEVISST PÅ SIN PÅVIRKNINGSKRAFT:  - Jeg har aldri tenkt, ment eller sagt at denne utgaven av Det Nye skal være svaret på dagens skjønnhetspress. Jeg vet godt at det skal mer til å endre en hel kultur, men vi forsøker å være bevisste på vår påvirkningskraft, skriver redaktør i Det Nye, Karine Thyness. Bildet er uretusjert og sminkefritt.
BEVISST PÅ SIN PÅVIRKNINGSKRAFT: - Jeg har aldri tenkt, ment eller sagt at denne utgaven av Det Nye skal være svaret på dagens skjønnhetspress. Jeg vet godt at det skal mer til å endre en hel kultur, men vi forsøker å være bevisste på vår påvirkningskraft, skriver redaktør i Det Nye, Karine Thyness. Bildet er uretusjert og sminkefritt.Vis mer

Virkelighetsfjern kritikk av Det Nye

Utgangspunktet for å lage en hel utgave uten sminke er et ønske om å bevisstgjøre både målgruppen vår og oss selv.

Meninger

Med Det Nyes usminkede og uretusjerte utgave vil vi fortelle unge kvinner at sminke er noe du kan, men ikke noe du . Det betyr ikke at vi har fått en aversjon mot sminke, slik Dagbladets Steinar Suvatne skriver i dag. Han viser til at jeg tidligere i måneden lenket til en makeupvideo på Facebook-profilen min, og spør seg: «Hvilken av disse virkeligheten skal vi tro på, Thyness?» Svaret er at det selvsagt må være plass til begge deler, og nå tar vi ansvar for å også gi det usminkede og uretusjerte større plass i landets mest leste motemagasin for unge kvinner.

Men det er flere
som stiller spørsmål ved våre intensjoner bak denne spesialutgaven:

Det Nye gjør kvinner en bjørnetjeneste med sin usminkede og uretusjerte utgave, mener sosiologistudent Victoria Steinland. Selv setter hun Det Nye i en utdatert bås, og bruker utopiske argumenter som bare vil bremse konstruktive initiativer.     

Jeg leser teksten til Steinland og får en sterk følelse av at hun kritiserer oss før hun har åpnet utgaven. Det viser seg å stemme. I kommentarfeltet på Facebook bekrefter Steinland til meg: «Jeg har ikke lest utgaven, så jeg baserer meg på bildene, videoene og den begrunnelsen du skriver på nettsiden deres.» Hun har med andre ord sett magasinets forside, og lest Jenny Skavlans og mine uttalelser om utgaven på detnye.no.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg synes det er useriøst og usaklig å kritisere et magasin man ikke engang har lest. Leserne av en av landets største nettaviser må kunne forvente et grundigere forarbeid. Når det er sagt, så har vi med denne utgaven ønsket å sette i gang refleksjoner rundt skjønnhet, sminke og forfengelighet, så jeg skal likevel ta kommentaren til Steinland på alvor.  

Steinland reagerer på bruken av uttrykket «naturlig skjønnhet» i min ledertekst, og mener at Det Nye gjør leserne en bjørnetjeneste når «naturlig skjønnhet» blir presentert som svaret på skjønnhetspresset.  Under idealet om «naturlig skjønnhet» skal en være sminkefri, men samtidig like pen, skriver Steinland, og henviser trolig her til forsiden og coverjenta Jenny Skavlan, ettersom hun ikke har åpnet utgaven der over 20 helt ulike jenter bidrar.  

For det første forstår nok Steinland og jeg ordet «skjønnhet» ulikt. Hun forstår det kanskje som et ord som først og fremst peker på alle de konstruerte idealene unge kvinner må forholde seg til i dag. Slik er det ikke for meg. Når jeg bruker «naturlig skjønnhet» om denne utgaven, så mener jeg ikke: «Se, vi tok bilde av Jenny Skavlan uten sminke, og hun er fortsatt like pen.» Jeg mener snarere at det er vakkert å se så utilgjorte bilder av jenter som står der i sin egen hud, for det er det faktisk fortsatt sjelden du ser.  

For det andre har jeg aldri tenkt, ment eller sagt at denne utgaven av Det Nye skal være svaret på dagens skjønnhetspress. Jeg vet godt at det skal mer til å endre en hel kultur. Unge kvinners idealer er sammensatt av miljø og forbilder fra oppveksten, verdier fra familie og venner, fra påvirkning fra media i alle kanaler og fra hele verden, fra kjendiskulturen, popkulturen og politiske bevegelser. Vi i Det Nye kan ikke og skal ikke ta hele ansvaret for det skjønnhetspresset unge kvinner lever med i dag, og vi kan ikke ta hele ansvaret for å avskaffe det. Unge kvinner som ikke tør å gå ut døren uten sminke er et symptom på noe større, og jeg har selvfølgelig aldri innbilt meg at jeg kan ta hele denne rotbehandlingen med Det Nyes usminkede utgave.

Men det er en del ting vi kan gjøre:  Vi kan være bevisste på vår påvirkningskraft — og stille spørsmål ved hvordan et produkt som vårt blir laget. Hva ønsker vi å fortelle? Er vi gode og grundige nok i alle ledd? Er det noe av det vi gjør i dag, som vi kan snu på hodet og gjøre på en helt annen måte?  

I alle produksjonsmiljøer danner det seg mange vaner og spilleregler for hvordan ting blir gjort, og disse har vi brukt det siste året på å røske opp i. For å nevnte ett av tiltakene, så har vi holdt temaet retusjering aktuelt for leserne våre og begynt å merke alle retusjerte bilder. Det har vært vårt ønske å bevisstgjøre både målgruppen vår og oss selv. 

Nettopp det var utgangspunktet da vi bestemte oss for å lage en hel utgave uten sminke. Skjønnhet, i betydningen vakker, var aldri et underliggende premiss, slik Steinland antyder. Det fantes ikke et drømmekart over hvilke jenter vi ønsket å ha med oss i utgaven. Vi gikk fortløpende ut med henvendelser til ulike jenter, kjente og ukjente, der det eneste kriteriet var at de måtte stille helt sminkefrie på fotoopptak, og de måtte ønske å dele sine erfaringer og refleksjoner rundt begreper som skjønnhet og forfengelighet.  

Vi forsøkte å få inn jenter med ulike erfaringer, og dermed også ulike innfallsvinkler til temaene. Vi opplever svært sjelden at intervjuobjekter sier nei til å stille opp i Det Nye, men denne gangen var det annerledes. Denne gangen sa de fleste nei. Det gjorde at vi ble enda sikrere på at dette var et viktig og riktig prosjekt.  

Jeg tolker Steinlands tekst som at Det Nye har mindre rett og troverdighet i initiativer som dette, fordi vi er et magasin som skriver om mote og skjønnhet. Jeg opplever det som helt utdatert å sette oss i en bås fordi vi tilhører kategorien «motemagasin» i bladhyllen, og jeg synes ikke det er motstridende å skrive om selvtillit eller feminisme i reportasjeseksjonen og gi gode råd til uren hud i skjønnhetsseksjonen. Slik er det for mange unge kvinner i dag — vi er interessert i både mote og mening. Det er ukonstruktivt å diskutere hvem som historisk har mest skyld i at altfor mange unge kvinner i dag føler at de ikke er bra nok, når vi absolutt alle sitter på muligheten til å gjøre ting enda litt bedre i morgen.  

Det er dessuten lett å avfeie og latterliggjøre prosjekter som prøver å gjøre en forskjell — «kom ikke her og tro at du kan forandre verden med en hashtag-kampanje.» Men det siste vi trenger nå, er noen som skal sette opp regler for hvem som skal ha rett til å utfordre og tenke nytt. For et trist, trist klima vi unge skaper for oss selv, hvis ikke vi skal ønske både små og store bidrag velkommen. De fleste av oss vil jo samme vei.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook