Virkelighetsfjern kulturanalyse

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

KJÆRLIGHET: Thorvald Sirnes har føyet et nytt punkt til listen over utslagene av europeisk kulturimperialisme, den romantiske kjærlighet (Dagbladet, 23. des. 2006). Vi tåler ikke at innvandrere gifter seg av andre grunner enn romantisk kjærlighet, en oppfinnelse fra 1600-tallets Frankrike som fortsatt dominerer vår kultur, selv om den er falsk og i bunn og grunn umulig.

Sirnes gjør ikke nærmere rede for hvordan denne ideen brukes til å tyrannisere innvandrerne og går heller ikke inn på det som for de fleste av oss står som de viktigste eksemplene på kulturkollisjonen, tvangsekteskapene og unge kvinners opprør mot familieautoriteten, som i flere tilfeller har ført til døden. Har disse kvinnene latt seg forville av våre ekstreme normer, og er budskapet at de bør bøye seg for fedre, brødre, onkler og andre kloke hoder? Eller er slike opprør snarere uttrykk for at vår oppfatning av kjærligheten ikke er så aparte som Sirnes vil ha det til?

DET FINNES flere teorier om «oppfinnelsen» av den romantiske kjærligheten. Ikke bare 1600-tallet, men også middelalderen er en sterk kandidat. På 1100-tallet gir Heloise i brev til sin tidligere elsker Abelard uttrykk for samme oppfatning av den romantiske kjærlighet som hos Sirnes: «Aldri har jeg... søkt noe annet hos deg enn deg selv (...). Likeså bør en kvinne vite at hun selger seg... når hun hos sin mann mer attrår hans gods enn ham selv». Kjærlighetsdiktningen i denne perioden har også vært sett som uttrykk for en grunnleggende ny følelse, men argumentene for dette er neppe sterkere enn for 1600-tallet. Slik diktning finnes i en rekke kulturer og perioder, helt tilbake til det gamle Egypt. Arabisk diktning er ofte regnet som kilden til den europeiske kjærlighetsdiktningen. Hos Homer avslår Odysseus tilbudet om udødelighet for å kunne vende tilbake til sin Penelope, og Hektor sier til sin hustru Andromake at hennes skjebne er det han sørger mest over ved tanken på Trojas fall. Ekteskap i det homeriske samfunn var sikkert arrangert, men sterke følelser mellom ektefeller er ikke uforenlig med arrangerte ekteskap.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer