SKAPER DEBATT: Karl Eirik Kvals kronikk fra søndag 15. juli er allerede delt 1400 ganger på Facebook. 
Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
SKAPER DEBATT: Karl Eirik Kvals kronikk fra søndag 15. juli er allerede delt 1400 ganger på Facebook. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Virkelighetsfjerne læreplaner

Skal man arbeide med planarbeid eller styring, så bør da minimumskravet være praktisk klasseromserfaring?

Karl Eirik Kval har søndag 15. juli en viktig kronikk om håpløsheten for andreklasseelever i videregående skole. De skal lære en matematikk som ligger så langt fra allmenndannelse at det er vanskelig å fatte at det i det hele tatt er havna i læreplanene, sjøl på videregående nivå. Det må snarest endres.

Hvilke behov for integralregning, for regresjonsanalyser og desslike har den vanlige elev som vil lære seg et yrke? For de aller fleste av oss er det de fire regnemåtene som er viktige. Uten at man skal stoppe der, nødvendigvis. Men mattefaget 2P skal være praktisk og ikke teoretisk slik 2T er. (Man må velge én av dem, red.anm.) Det var det som var tanken ved å skille de to retningene? Eller?

Kval stiller spørsmål ved hvem som skal bebreides, og det er viktig. Men svaret er nok idealistiske fagfolk både i og utenfor Kunnskapsdepartementet og direktoratet. Mer enn noe annet sted, finner man i skoleadministrasjon, i plankomiteer eller i Kunnskapsdepartementet mennesker uten virkelig eller lang erfaring fra skolehverdagen. Sjøl kjenner jeg flere. «Nei, herregud, det var ikke en plass for meg, det skjønte jeg etter tre måneder», er et korrekt sitat - og ikke enestående - fra en ansatt i Kunnskapsdepartementet som altså hurtig trakk seg ut fra skolestua på grunn av hennes egen tilkortkommenhet eller mistilpasning.

Disse menneskene legger premissene for hva vi som jobber i skolen skal fokusere på. Det er da jeg blir virkelig skremt. Skal man arbeide med planarbeid eller styring, så bør da minimumskravet være praktisk klasseromserfaring? Min pedagogikklærer fra egen utdanning hadde ikke praktisk erfaring fra arbeid i skolestua. Er det mulig? Kan vi da si at vedkommende var kvalifisert?

Etter mer enn 30 år i norsk skole er de virkelighetsfjerne læreplanene et større og større problem, både for lærere og elever. Ser man på læreplanen for norskfaget, er det rette ordet himmelstrebende. Verken de flinkeste eller de svakere kan levere oppgaver der forventningene er en masteroppgave eller doktoravhandling verdig. Elevene må lære å forstå, tolke og siden skrive, ja visst, men ingen er tjent med virkelighetsfjerne læreplanmål. Det skaper tapere blant elevene, frustrerte lærere og et skolesamfunn fullstendig i utakt med den virkelige verden utenfor skolestua.

Skolen skal gi muligheter for læring, teoretisk og praktisk, men ikke etter teoretiske mål ført i pennen av elevfjerne - bare av og til forhenværende - lærere. Det må vi sørge for å gjøre noe med! Snarest! Hvilken erfaring sitter menneskene i Kunnskapsdepartementet med fra skolestua? Jeg tror vi begynner der.

Følg oss på Twitter