IKKE ANBEFALT: - Når rene helsesjekker ikke er anbefalt rutine, er det fordi den dokumenterte nytteverdien av å sjekke friske mennesker er svært lav. Derimot kan det være klokt om fastlegen av og til gir seg litt god tid i møte med dem som oppsøker lege når de har helseproblemer, skriver artikkelforfatteren (bildet). Foto: Per Flåthe / Dagbladet
IKKE ANBEFALT: - Når rene helsesjekker ikke er anbefalt rutine, er det fordi den dokumenterte nytteverdien av å sjekke friske mennesker er svært lav. Derimot kan det være klokt om fastlegen av og til gir seg litt god tid i møte med dem som oppsøker lege når de har helseproblemer, skriver artikkelforfatteren (bildet). Foto: Per Flåthe / DagbladetVis mer

Virkelighetsfjernt om helsekontroller

Å oppfordre friske til å sjekke seg for sikkerhets skyld, er å oppfordre til misbruk av helsetjenester.

Meninger

Karianne Svendsen og medarbeidere gir i Dagbladet 29. mars et tilsvar til min artikkel om unødvendige helsekontroller publisert 27. mars. Jeg er ikke overrasket over at min artikkel avstedkommer debatt. Men jeg er svært overrasket over at representanter for Universitetet i Oslo og Lipidklinikken kommer med såpass friske og unyanserte påstander.

Spaltist

Gisle Roksund

er lege og spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin.

Siste publiserte innlegg

Svendsen hevder at hundretusenvis av nordmenn ikke selv vet at de har diabetes type 2. Hvor kommer dette fra? I flg Diabetesforbundets nettside, har ca 100-200 000 nordmenn muligens diabetes 2 uten å vite om det. Diabetes type 2 er ingen sykdom, men en risikotilstand for fremtidig sykdom, definert ut i fra en blodverdi.

Da definisjonsgrensene for noen år siden ble redusert som følge av ny konsensus i et ekspertpanel i USA, hvor lederen for panelet hadde tette bånd til legemiddelindustrien, fikk 1,6 millioner friske amerikanere over natta diagnosen diabetes type 2. Ingen var blitt sykere. Betydningen av at en del nordmenn går med noe høyere blodsukker enn ekspertene ønsker, er høyst usikker.

Svendsen hevder videre at 99% av alle med arvelig høyt kolesterolnivå er uoppdaget. I den artikkelen det sannsynligvis refereres til, står det eksplisitt at tallet for Norge er 43%. Det er sannsynligvis et uttrykk for at helsevesenet i Norge allerede fanger opp de fleste som har denne risikotilstanden.

Svendsen viser videre til at amerikanske og europeiske retningslinjer anbefaler at man måler kolesterol, blodsukker og blodtrykk årlig fra 30-40 års alder. Disse anbefalingene finner jeg ikke igjen i noen offisielle retningslinjer, og slett ikke i de norske. Europeiske retningslinjer fra 2016 fraråder dette. Hvorfor henviser man til utenlandske retningslinjer? Halfdan Petursson viste i sin PhD avhandling i 2012 at dersom man skulle ta de europeiske retningslinjer for behandling av høyt blodtrykk bokstavlig, ville man måtte mer enn doble antall allmennleger bare i Nord Trøndelag for å ta hånd om kontroller og oppfølgning i befolkningen. Å følge slike retningslinjer ville altså avstedkomme uante behov for nye leger, og mye tid og ressurser vil bli tatt fra dem som virkelig trenger legetjenester.

En rykende fersk dansk undersøkelse, publisert 28.mars, viser igjen med all tydelighet at det ikke medfører noen helsegevinst for friske å oppsøke helsevesenet for generelle helsekontroller.

Endelig hevder Svendsen at det ikke er etablert noen praksis i Norge hvor det å vurdere risiko for fremtidig sykdom er noen integrert del av fastlegekonsultasjonene. Hva vet forfatterne om dette? Jeg har vært allmennlege i 40 år, og har et utstrakt kontaktnett. Norske fastleger gjør dette hele tiden. Hver dag. Flere ganger om dagen.

Når rene helsesjekker ikke er anbefalt rutine, er det fordi den dokumenterte nytteverdien av å sjekke friske mennesker er svært lav. Derimot kan det være klokt om fastlegen av og til gir seg litt god tid i møte med dem som oppsøker lege når de har helseproblemer. Legen bør gjøre seg bedre kjent med personen bak problemet, kan hende ta noen tester, og i hvert fall ha en god samtale. På fagspråket kalles denne arbeidsmåten «case finding».

De fleste er innom fastlegen sin i løpet av et par år, og en god fastlege kan gripe tak i dem som kan ha nytte av det. Folk med etablerte helseproblemer er ofte hos fastlegen flere ganger årlig.

Og det er nettopp dette som er poenget: Fastlegene kjenner sine pasienter og deres familier ofte gjennom mange år. Fastlegene snakker hver dag med pasientene sine om røyking, kost og mosjon, og de følger med på blodtrykk, kolesterol- og blodsukkerverdier. Vi vet hvor vanskelig det er å endre livsstil, det er ikke noe vi som leger bare kan «forordne». Legemiddelstatistikken viser at det allerede er en utstrakt bruk av forebyggende medisiner.

Men fastlegene hjelper også pasientene med å sette dette i perspektiv. Noen ganger er det andre forhold i livet som er langt viktigere å hjelpe til med, enn ensidig fokus på blodtrykk og laboratoriekosmetikk. Det kan være vanskelige familieforhold, konflikter i arbeidslivet, krenkende hendelser i fortid, store omsorgsbyrder eller andre belastende forhold.

Alle pasienter er velkommen til å oppsøke sin fastlege når de er bekymret for noe spesielt eller kjenner på noe galt med helsa. Men å oppfordre friske til å sjekke seg for sikkerhets skyld, er å oppfordre til misbruk av helsetjenester.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook