Virtuelt bedrag med Pacino

«Hva skjer når vi er flinkere til å jukse enn til å se jukset?» spør Al Pacino i Andrew Niccols satirisk engasjerende «Simone».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Niccol boltrer seg i fantasier omkring teknologiens muligheter. «Simone» er filmen om den totale manipulasjon iscenesatt av én Hollywood-regissør. Han overskuer ikke ringvirkningene av det han setter i gang, og et av Niccols mange temaer dreier seg om våre muligheter til kontroll eller manglende kontroll - om vi i det hele tatt ønsker å gjennomskue bedrag.

Victor Taransky (Pacino) er en fallert regissør med høye kunstneriske ambisjoner. Han er møkk lei primadonnaer som krever boblebad og champagne for hver sjette meter de går, og gir stjernen i sin nye film sparken. Dermed får han selv sparken av sin ekskone, studiosjefen Elaine (Catherine Keener).

- En suksess

Taranskys karriere er en saga blott - inntil han arver det enestående dataprogrammet Simulation One fra en avdød beundrer. Det inneholder Simone, verdens vakreste og beste skuespiller, kvinnen som aldri mukker, stjernen som gjør sine stuntscener selv og ikke har innvendinger til nakenscener.

Foran PC-en kan Taransky lage nøyaktig den filmen han vil for en slikk og ingenting. Enda bedre - den blir en verdenssuksess. Nå vil alle vite alt om Simone, mens Taransky for enhver pris må beskytte sin virtuelle hemmelighet.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer