Virtuost

Roligere, westerninspirert avslutning på et mesterlig hevntokt.

FILM: «Tarantinos originalitet og virtuositet holder helt til mål,» skrev Dagbladets anmelder Inger Bentzrud da «Kill Bill Volume 2» hadde førpremiere i Oslo 16. mars.

Del to vender «hjem» til westerntradisjonen, og er i grunntonen ganske annerledes enn den energiske første delen, som var spekket av easternvirkemidler som kungfu og manga. Nå reiser Bruden (Uma Thurman) tilbake til Amerika for å finne (og kill) Bill.

Filmen begynner i svart-hvitt, med Bruden bak rattet i en åpen bil. Hun henvender seg direkte til publikum og opplyser at hun er ute på noe som «filmreklamen kaller et hylende, hatsk hevntokt».

Oppgjørene med Bills lillebror Budd (Michael Madsen) og Elle Driver (Daryl Hannah) foregår i det ødsligste spagettiwesternmiljø. Her blir Bruden forsøksvis levende begravd i scener som folk med klaustrofobitendenser bør advares mot.

Bill, som i første del bare var en stemme, trer nå fram i David Carradines flotte skikkelse. Den siste konfrontasjonen mellom ham og Bruden blir dødsens sentimental.

«Kill Bill Volume 2» inneholder mer dialog - og Tarantino-vittigheter - mer bakgrunn og begrunnelse for de stiliserte voldsorgiene innledningsvis.

«B-filmreferansene er de samme, musikkavalkadene fra Morricone til Johnny Cash likeså, men {lsquo}Volume 2' blir likevel en roligere film. Like bra, faktisk, men sammen hadde de to blitt dynamitt.»