MÅ TA ANSVAR: Nye velferdsreformer må har mer tillit og mindre kontroll, mener artikkelforfatteren, og appellerer til helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen. Foto: Thomas Winje Øijord / Scanpix
MÅ TA ANSVAR: Nye velferdsreformer må har mer tillit og mindre kontroll, mener artikkelforfatteren, og appellerer til helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen. Foto: Thomas Winje Øijord / ScanpixVis mer

Virus i helsetjenesten

Er vi i ferd med å få en helsetjeneste der økt byråkrati og kontroll fører til at kvantitet går foran kvalitet og hvor tilliten svekkes? Svaret på dette er ja.

Helse- og omsorgsdepartementet la 22. desember fram forslag til ny fastlegeforskrift. Ifølge Aftenposten samme dag uttaler helseministeren at fastlegereformen er en suksess, men den skal gjøres bedre med en ny forskrift. Selv om intensjonene sikkert er gode inneholder forskriften en rekke krav og kontrollsystemer, samt økonomiske sanksjoner.

Som flittig bruker av fastlegeordningen stiller jeg meg spørsmålet: Vil min utmerkede fastlege gjennom denne forskriften gi meg en bedre faglig behandling og en bedre oppfølging? Neppe. Neste spørsmål blir: Vil ikke forskriften med sine administrative pålegg føre til mer papirarbeid og mindre tid til pasientene? Høyst sannsynlig.

Et tredje og viktig spørsmål blir: Er disse byråkratiske kontrollfunksjonene relevant for legens kliniske hverdag? Neppe. Hovedspørsmålet blir: Er vi i ferd med å få en virusinfeksjon i helsetjenesten (og andre velferdstjenester) hvor økt byråkrati og kontroll fører til at kvantitet går foran kvalitet og hvor tilliten svekkes. Svaret på dette er ja.

På 70- 80-tallet startet et omfattende reformarbeid hvor offentlig sektor skulle fornyes og effektiviseres under slagordet omstilling. Svaret på denne omstillingen ble New Public Management (NPM) - en ledelsesfilosofi hentet fra privat sektor med bedriftsøkonomiske styringsprinsipper og markedsmekanismer. Sykehusreformen, Nav-reformen og andre omstillingsprosjekter har blitt preget av denne nye ideologien. I dag 30 - 40 år senere har vi kunnskap og erfaringer, som har ført til en stadig sterkere negativ kritikk.

Kritikken av hvordan velferdstjenester er organisert og drevet etter NPM-prinsipper kan beskrives med følgende: måling, dokumentasjon, detaljstyring, rigid kontroll, evaluering (kvantitet ikke kvalitet), økt byråkrati, konkurranseutsetting, målstyring, bestiller - utførermodell, overvåking, gjentatte omorganiseringer, svekket tillit mellom ledelse og ansatte, redusert arbeidsglede, faglig handlefrihet innskrenket og stigende mistillitskultur. Formelle prosedyrer og økt byråkrati gjør ikke det faglige arbeidet bedre, men stjeler tid og blir en belastning. Det er forskjell på å levere masseproduserte forbruksvarer og yte velferdsservice til enkeltmennesker.

Den nye fastlegeforskriften er eksempel på hvordan det oppstår virus i helsetjenesten. Nye velferdsreformer må bidra til at slike virustilstander fjernes. Stikkordet er mer tillit og mindre kontroll. Det er regjeringens ansvar.