Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

KOMMENTARER

Viruset hjalp ikke ytre høyre

Corona rammet ytre høyre i Latin-Europa hardt, om ikke nødvendigvis helsemessig, skriver Einar Hagvaag.

VIRUS-OPPRØR: Hundrevis av biler og motorsykler med spanske flagg i Madrids gater 23. mai. Vox på ytre høyre forsøkte å få til et opprør mot statsminister Pedro Sánchez mens Spania var som verst rammet av corona-epidemien. Foto: Brais g Rouco / SOPA Images / Shutterstock / NTB Scanpix
VIRUS-OPPRØR: Hundrevis av biler og motorsykler med spanske flagg i Madrids gater 23. mai. Vox på ytre høyre forsøkte å få til et opprør mot statsminister Pedro Sánchez mens Spania var som verst rammet av corona-epidemien. Foto: Brais g Rouco / SOPA Images / Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

INTERN KOMMENTAR: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Store kriser i samfunnet åpner politiske muligheter for dem som forstår å utnytte dem. Under corona-epidemien i Europa har rampelyset og fjernsynskameraene vært rettet mot regjeringene, mens opposisjonen har stått i skyggen, uansett hva man har forsøkt. Ytre høyre, Lega i Italia under Matteo Salvino, Nasjonal Samling (RN) i Frankrike under Marine Le Pen og Vox i Spania under Santiago Abascal, har stått hjelpeløse når folk ikke er opptatt av innvandrere og EU-hat, men i stedet takker det offentlige helsevesenet for hjelp.

ALICANTE: Drøye tre måneder etter at Spania gikk i lockdown, kunne de første turistene fra EU og Schengen-området slippe inn igjen i landet den 21. juni. Reporter: Embla Hjort-Larsen. Video: Ingunn Dorholt. Vis mer

Ikke det at de ikke har forsøkt. Men de har ikke greid å piske opp et opprør blant velgerne mot sine regjeringers håndtering av epidemien, enda det ble gjort mange feil. Et lovende forsøk foregikk i Spania. Marine Le Pen i Nasjonal Samling (RN) i Frankrike og Matteo Salvini i Lega i Italia fulgte med for å se om det der var noe å lære hos Vox.

I Spania kom Abascal inn i spissen for den tredje største gruppa i Deputertkongressen etter valget i november i fjor, men institusjonen har i noen grad temmet dem. Landsdelen Catalonias mislykte forsøk på å løsrive seg kom helt i bakgrunnen fra da viruset rammet. Sammen med den kraftige høyrevrien i det konservative Folkepartiet (PP) under lederen Pablo Casado, fratok dette Vox det politiske oksygenet. De har levd i skyggenes dal bak opposisjonsleder Casado. I ordskiftet om corona-tiltak for kulturlivet brukte Vox hele taletida på å kreve statsstøtte for tyrefekting.

Men håpet kom fra de rikeste av de rike, Salamanca og El Viso i Madrid, de rikeste bydelene i landet. I det landet hvor begrepet oppsto hadde noen gjennom sosiale media satt i gang guerilla – «småkrig» – mot statsminister Pedro Sánchez og hans regjering av Sosialistpartiet (PSOE) og Unidas Podemos (UP). Fra balkonger og terrasser hørtes gryte-konserter og krav om statsministerens avgang. Opprøret spredte seg til millionærenes og kjendisenes ferieby Marbella ved Middelhavet og så til en del andre byer tidlig i mai.

I noen uker var vi vitne til et underlig skue. Klokka 18 samlet folk seg på balkongene for å klappe for heltene i det offentlige helsevesenet. En time seinere kom, langt færre, ut for å hamre på grytene sine mot Sánchez og hans «sosio-kommunistiske regjering». 17. mai gikk flere hundre i Salamanca ned i gatene fra balkongene med digre spanske flagg over skuldrene uten å bry seg om reglene for smittevern. På sosiale medier gikk det ut veiledning om å filme politiet hvis de grep inn og å ikke ha med seg identitetskort for å tvinge politiet til å bringe dem inn for en dommer i tilfelle klammeri. Typisk gerilja, man retter nålestikk mot en motstander i håp om å lokke fram en overreaksjon.

Ukjente María Luisa Fernández Hernández, som kalte seg «etterretningsanalytiker», hevdet å lede opprøret. Vox er det eneste patriotiske partiet, sa hun til avisa El País, og Spania må ut av EU og bytte euro med pesetas. Et par ledere fra Vox deltok i demonstrasjonene, men holdt seg i bakgrunnen.

Vox så mulighetene i folk som var lei av å være innestengt, og sammenkalte til en protestmarsj 23. mai av biler og motorsykler i Madrid og andre byer. I Madrid kom de i tusenvis, og Abascal talte fra en buss med åpent tak og sa at Sánchez er «direkte ansvarlig for den verste håndteringa av krisa på hele planeten».

Casado og PP nørte opp under misnøyen: «Vi er forpliktet til å representere disse spanjolene som er rasende på regjeringa». «Vi forstår», het det, og folket har rett til å uttrykke sinne «mot den mest udugelige regjeringa i demokratiet.» PP håpte å splitte PSOE og UP og felle Sánchez. Brudd på reglene for smittevern ville likevel ikke PP forsvare.

Men: 87,8 prosent ba partiene samarbeide under krisa, i ei meningsmåling. Rundt halvparten mente Sánchez hadde håndtert krisa dårlig, enda flere mente det hadde vært verre med Casado. I alle fall: 19. juni var oppstanden slutt med tre demonstranter med spanske flagg på skuldra. De skylte på åpning av fotballen for frafallet, til El País. Da må det for mange ha vært innestengt kjedsomhet og ikke politisk opprør som fikk dem ut i gatene.

I fjor sommer var Salvini «konge» på strandbarene i Italia, mens han planla et alle tiders kupp. Midt i ferien stilte han som visestatsminister mistillitsforslag mot statsminister Giuseppe Conte, men det endte i tidenes politiske mageplask. Partiløse Conte dannet ny regjering av Femstjernersbevegelsen (M5S) og Demokratisk Parti (PD). Conte har i dag større tillit enn noen annen politisk leder (61 prosent). Salvini og Lega har falt fra 38 prosent oppslutning i fjor sommer til 25 på målingene nå. Viruset har hindret Salvini fra å holde folkemøter, og folk er ikke opptatt av innvandrere som ikke kommer.

Le Pen og RN gjorde et mindre godt kommunevalg i Frankrike nylig. Den eneste byen med mer enn hundre tusen innbyggere hvor de vant er Perpignan, den katalanske hovedstaden i Frankrike, hvor den tidligere samboeren til Le Pen, Louis Aliot, ble ordfører. Men alle de store byene, Paris, Marselle, Lyon og Lille gikk til venstresida, til Sosialistpartiet (PS) og grønne valgforbund. Avisa Le Monde kaller Marseille for venstresidas nye laboratorium.

Latin-Europas ytre høyre får ingen hjelp fra trosfrender lenger nord: Geert Wilders i Nederland og Alternativ for Tyskland (AfD) krever «ikke en euro gratis til Italia» – ikke til Spania heller – fra EUs planlagte fond for gjenoppbygging.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!