1968-generasjonen. 50 år siden barrikadene ble stormet. Den beste rocken ble utgitt, de råeste avantgardistene flyttet hjemmefra (vestkanten), det beste laget vant Europacupen i fotball, de beste bøkene ble skrevet, de beste bildene ble malt og de beste kommunistene ble skapt. Gjett forresten hva du kommer til å lese mye om i Dagsavisen, hos Wandrup og i Klassekampen i ukene som kommer? #Sympathy for the Devil.

Men, vi skal ikke spøke med 68-folket, men vi kan vel si såpass at verden akkurat i dag, 2. januar, ikke ble slik de håpet og drømte om hvis vi ser på hvordan denne mikroplastplaneten er i ferd med å drukne i havet av olje, oppdrett, plast, skit, fornyet tro på overmenneskene, rasisme, fordommer, hat, tøv, tant, ondskap, historieløshet og møkk.

Men, nei. Ingenting er menneskeskapt. Det skal vi ikke ha på oss altså, vi som i dag var 11 år i 1968. Ingenting av det som skjer rundt oss er menneskeskapt, ingenting sier vi. Ikke Allah, ikke Gud, ikke polene som smelter, havet som stiger, ondskapen som øker, ingenting er skap av mennesker. Det er skapt av seg selv og ikke av de mange sutregjøkene som vi ikke våger nevne navnene på fordi da blir de så lei seg og framstiller seg selv som ofre. Igjen & igjen.