SKAPTE DEBATT: Lørdag stilte Ida Fladen slik på forsiden av Dagbladet Magasinet og snakket om kroppspress. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
SKAPTE DEBATT: Lørdag stilte Ida Fladen slik på forsiden av Dagbladet Magasinet og snakket om kroppspress. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Vis fram puppen!

Nakenhet mot kroppspress er en god strategi. Men ikke på glansa papir.

Kommentar

Jeg hater treningsstudioer. På dette feltet er jeg tilhenger av en pietistisk moral: Trening bør handle om hva kroppen kan brukes til, ikke hvordan den ser ut. Og så bør trening være gratis. Og utendørs.

Som tenåring drev også jeg med aerobic og sånt. Men på nesten 20 år har jeg ikke satt mine bein i et treningsstudio, unntatt enkelte tredemøller i trauste treningsrom på kontoret eller hoteller. Før nå i det siste. Er det snø, is, sludd, slaps, vind, regn eller kaldt kan også pietistisk trening gjøres innendørs. Den første vinteren i nytt kontorbygg uten treningsrom og uten fristende joggeløyper utenfor vinduet, har jeg kapitulert. Jeg har kjøpt medlemskap på en sånn kjede med sentre rundt i hele byen, lett tilgjengelig fra både jobb og hjemme. Med Dagsnytt 18 på øret er tredemølla faktisk overraskende lite kjedelig. Noe er blitt dramatisk annerledes på disse åra.

Hverdagspuppene er ikke å se. Når sluttet folk å dusje? Hvor ble det av de nakne puppene?

Da jeg gikk på ungdomsskolen, var det hun som ikke dusjet etter gymmen som ble sett rart på. I dag er det visst omvendt. Når jeg står naken i garderoben, opplever ikke jeg et fnugg av kroppspress. Jeg ser ingen andres kropper. Det virker heller som om det er jeg som presser nakenheten på omgivelsene. Etter to måneder med jevnlige besøk på treningsstudioer på hver side av byen og en by på vestlandet, har jeg bare sett én eneste dame utover meg selv i dusjen. Og der jeg står i garderoben og skifter fra ytterst til innerst, har alle andre damer tilsynelatende alle treningsklærne under vanlige klær både før og etter trening.

Det er mulig det er tilfeldig, men jeg tror ikke det: På samtlige sentre jeg har besøkt har det også vært svært få dusjer. De er dessuten bygget rundt søyler, slik at ingen trenger å se på hverandre.

Flere studier har sett på hvorfor ungdomsskoleelever i dag kvier seg for å dusje sammen. På forhånd var tesen frykt for at medelever skulle rette mobiltelefoners kamera mot hverandre. Det var feil. Alle studiene peker på det samme: Frykten for å bli sett på. Misnøyen med egen kropp.

Jeg dusjer av hygieniske årsaker. Men kanskje har dusjen også en annen funksjon. Når flertallet lar hygienen vike for frykten for å kle av seg, er det på tide å slå et slag for nakenhet mot kroppspress. Det er ikke så paradoksalt som det virket, da Ida Fladen lørdag stilte lettkledd i Magasinet og snakket om kroppspress. Men det er ikke på forsidene slaget står. Det er i fellesdusjen. Å kle av seg for å få oppmerksomhet er det eldste trikset i boka. Å kle av seg når du er svett og rød i ansiktet, er tydeligvis ikke like lett.

Så, mennesker av alle kjønn, kle av dere i protest mot kroppspresset! Etter gymmen.