BARNSLIG GODHETSTYRANN:  Matskribent Andreas Viestad kritiserte Kjetil Rolness, på tirsdag, for å ikke tro på noe som helst, nå svarer Rolness ham: - Viestad er flink med mat og ord. Men ganske enkel og barnslig i rollen som godhetstyrann.   Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
BARNSLIG GODHETSTYRANN: Matskribent Andreas Viestad kritiserte Kjetil Rolness, på tirsdag, for å ikke tro på noe som helst, nå svarer Rolness ham: - Viestad er flink med mat og ord. Men ganske enkel og barnslig i rollen som godhetstyrann. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Vis godhet eller hold kjeft!

Andreas Viestad vil stoppe debatten om EAT. Med støtte fra Marie Simonsen.

Meninger

Andreas Viestad er flink med mat og ord. Men ganske enkel og barnslig i rollen som godhetstyrann. Han gir selv et skoleeksempel på mitt hovedpoeng: Kombinasjonen av ekte engasjement og god sak er uangripelig, gjør enhver kritiker til skyteskive.

I helgespalten sist lørdag forsøkte jeg å heve blikket og forklare hva debatten om EAT og Gunhild Stordalen handler om: Norsk presse har fungert som reklamebyrå for et megalomant initiativ med mye glamour og lite substans. Hovedfokuset er villet og regissert av hovedpersonens pr-apparat: Melodramaet om en flott, syk og sterk kvinne som vil redde verden. Stordalen agerer miljøhelter, men lever som miljøverstinger. EAT visker ut alle skiller mellom kapital- og miljøinteresser. EAT grønnvasker politikere og matindustri uten at de trenger å forplikte seg til noe. EAT er et eliteforum som ignorerer klasseskillet i kosthold, og sender ansvaret ned til vanlige forbrukerne. EAT kan aldri mislykkes, fordi stillstand eller fiasko bare viser behovet for nye konferanser i nye Choice-hoteller.

Hva Viestad mener om alt dette, vet fortsatt ingen. Fordi han bare fikk to ting ut av kritikken: At Gunhild Stordalen er rik. Og at jeg er ironisk og kynisk.

Viestad starter sitt innlegg med tårevåt egenreklame for Geitmyra matkultursenter for barn. Som nettopp har inngått samarbeid med av EATs fremste sponsorer og støttespillere, Rema 1000, som jeg satte fingeren på i min kritikk. Kanskje noen har snakket sammen?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Deretter lager han et kategorisk skille mellom de gode (Stordalen og ham selv) og «godhetsmotstanderne.» Smak på det ordet. De gode trenger ikke engang oppnå noe godt. Det holder at de forsøker, ifølge Viestad. Stiller du derimot spørsmål når noen står på en scene og sier de skal redde verden, så er du mot det gode. En suspekt person. Særlig når du i tillegg «hater feminister, går i eksklusive sko og liker å kle deg ut som en 23-åring til jul».

En enkel verden, snudd opp ned. Kritikeren skal stå til rette hva han gjør og hvem han er, mens verken privatjeter, luksusyachter eller gigantiske kjendisfester kan ødelegge ettermælet til en selverklært kloderedder:

«Det du ikke kommer fra, er at om Gunhild dauer i morgen, så har hun bidratt til noe større en seg selv. Og du vet hva man sier om sånne som ikke står for noe, ikke kjemper for noe, ikke bidrar til noe (...)? Man sier det samme som om menn med dyre, lisseløse sko: Ikke så mye.»

Karakterdrap utført av en veslevoksen matskribent i dobbelt så dyre Alden-sko. I'm still standing. Men la oss ta Viestad på alvor: Man skal altså ikke imøtegå kritikk av prosjekter som framstår som gode. Man skal fordømme AT noen kritiserer, og snu kritikken: Hva har DU gjort? Hva står DU for? Det er et underlig krav til en aviskommentator. Og helt på tvers med journalistikkens etos, som sier at kritikk er et gode, noe som kan utfordre makten, gjøre oss klokere, bringe verden framover.

Viestad får likevel stor støtte for sin bredside. I sosiale medier fastslår selv kjente mediefolk at Viestad har «parkert» Rolness. Blant annet Marie Simonsen, som senere endret ordlyden på Facebook til «partert»(!). Det er ganske oppsiktsvekkende, og litt urovekkende: Dagbladets politiske redaktør bifaller et forsøk på å stoppe debatten om rikingers miljøengasjement, med begrunnelsen: «Gjør noe godt selv, eller hold kjeft!» Vi venter spent på hennes energiske inntreden i partipolitikken.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook