HELDIGE: Landets boligeiere. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
HELDIGE: Landets boligeiere. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Bolig:

Vis mot i boligpolitikken

Boligeiere er blant landets mest privilegerte. Skal noen ta kostnaden for at de lavtlønnede og fattigste skal få det bedre, er det dem.

Meninger

Hvis du står utenfor boligmarkedet, er veien lang for å komme inn. Boligprisene har inntil det siste året opplevd voldsom vekst, samtidig som egenkapitalkravene for å få banklån er blitt strengere. I de store byene har det også vært relativt få boliger til salgs. Fordi prisene har vokst raskere enn lønningene, har det i tillegg vært ekstra vanskelig å spare opp tilstrekkelig egenkapital. For mange gjør det konkurransen for hard og kapitalen for knapp.

Resultatet av slike vilkår er både forutsigbart og velkjent: Helt vanlige folk på vei inn i markedet har vært avhengige av støtte hjemmefra for å etablere seg. De som ikke er heldige nok til å være født inn i familier med kapital nok til å hjelpe barna inn i markedet, har måttet forbli på leiemarkedet eller bosette seg langt unna bynære strøk.

Det er nærmest en folkesport å ha sympati med dem som ikke klarer å kjøpe egen bolig. Alle vil at også enslige skal ha råd til å eie i byen, og at småbarnsfamilier skal ha kort pendlervei til jobb, barnehage og skole.

Men for de aller fleste norske boligeiere er sympatiseringen en høyst teoretisk øvelse. Om lag fire av fem nordmenn eier egen bolig, og de fleste vil beholde status quo i boligpolitikken. De er med alenemora i ånden, men ikke i praksis.

Det er i grunnen ikke så rart. Eier du bolig i dag, har du sannsynligvis dratt svært stor nytte av rause rentefradrag, boligprisvekst, og svært lav eller ingen beskatning av boligformuen din. Når forutsetningen for at andre skal få det bedre er at du får litt mindre gunstige ordninger, er det lett å la være å støtte forslag til endringer.

Ramaskriket som oppsto i Oslo da eiere av boliger til en verdi av fire millioner eller mer må betale en ørliten sum i eiendomsskatt årlig, er et godt eksempel.

På grunn av dette er norske boligeiere et av landets største og sterkeste interessefellesskap. Det gjør det krevende å gjøre noe med de store fordelene denne gruppen nyter. Hvis du som politiker foretar deg noe risikerer du velgerflukt.

Det betyr imidlertid ikke at regjeringen og opposisjonen er fritatt for ansvaret de har for å gjøre boligpolitikken mer rettferdig. Denne regjeringen har lett for å være raus med dem som har fra før, men i boligpolitikken gjelder det samtlige partier. Et hederlig unntak er Sosialistisk Venstreparti.

Framover er det ingen grunn til å ikke være hardere i klypa. Boligeiere er blant landets mest privilegerte. Skal noen ta kostnaden for at de lavtlønnede og fattigste skal få det bedre, er det dem.