Anmeldelse: Anders Hammer - «Faryab – arven etter Norge»

Viser hvordan Norge sviktet afghanerne

Slik endte arven etter Norge i Afghanistan som vrakgods.

IKKE AKKURAT FRED: I sin nye bok forteller Anders Hammer hvordan det har gått i det krigsherjede området i nordvestlige Afghanistan, etter at de norske styrkene dro derfra i 2012. Foto: NINA HANSEN
IKKE AKKURAT FRED: I sin nye bok forteller Anders Hammer hvordan det har gått i det krigsherjede området i nordvestlige Afghanistan, etter at de norske styrkene dro derfra i 2012. Foto: NINA HANSEN Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Norske soldater er raskt på plass for å bistå NATO og USA i internasjonale oppdrag. De er også raske med å trekke seg ut etter at jobben er gjort.

Anders Hammer gir oss et stjerneeksempel på dette siste i boka «Faryab – arven etter Norge».

Her forteller han hvordan det har gått i det krigsherjede området i det nordvestlige Afghanistan etter at nordmennene reiste hjem i 2012. Da hadde de vært der i sju år.

Viktig stemme

Forfatteren har til sammen bodd i Afghanistan i seks år og har jevnlig reist til Faryab-provinsen. Derfor er han en stemme det er viktig å lytte til.

De fleste afghanere Hammer snakker med er veldig positive til den norske tilstedeværelsen i Faryab, men er sterkt kritiske til at de forlot landet så raskt uten å innse hva som ville skje i det vakuumet de etterlot seg. Det fylte nemlig Taliban raskt opp, noe som medførte en ny krig fra lokale krigsherrer for å gjenerobre området.

Historien om de norske tolkene som, sjøl om de var truet på livet, først ikke fikk komme til Norge da nordmennene forlot Faryab, er kjent. Men Hammer gir i boka kjøtt og blod til historien om hvorfor det var så viktig at norske myndigheter til slutt ombestemte seg. I tillegg tar han opp situasjonen for en annen gruppe afghanere; de som jobbet for nordmennene, blant annet som renholdere. Disse er også blitt truet på livet av Taliban for å ha samarbeidet med fienden, men slipper ikke gjennom nåløyet her hjemme. Noen har måttet flytte til andre steder i Afghanistan.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer