Anmeldelse: «The Hate U Give»

Viser hvorfor svarte ungdommer frykter politifolk

Aktuelt og uten idyllisering om svart virkelighet.

SVART VIRKELIGHET: Rasismen i dagens USA blir skildret i all sin brutale virkelighet i filmen der Amandla Stenberg spiller hovedrollen som vitne til et drap utført av en hvit politimann. Vis mer

«The Hate U Give»

5 1 6

Drama

Regi:

George Tillman Jr.

Skuespillere:

Amandla Stenberg, Regina Hall, Russell Hornsby

Premieredato:

1. mars 2019

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

«The Hate U Give»

«Troverdig om rasisme i dagens USA.»
Se alle anmeldelser

FILM: Årets Oscar-vinner «Green Book» er blitt kritisert for å være for lettvint og uaktuell i beskrivelsen av rasisme i USA. Til tross for mulige idealistiske intensjoner er den så gammeldags forenklende rundt svarte folks problemer, at den knapt tjener til annet enn billig feelgood, mener både kritikere og filmskapere som Spike Lee.

Black Lives Matter

Vel, her kommer en film som har en ganske annen realisme i formidlingen av holdninger som svarte amerikanske ungdommer lever med hver dag. «The Hate U Give» er basert på en ungdomsroman av Angie Thomas, skrevet i 2017 og i sin tur inspirert av virkelige hendelser på gateplan i USA. Et kjent eksempel handler om den svarte tenåringen Michael Brown som ble skutt av en hvit politimann i Ferguson, Missouri i 2014. Saken førte til masseopptøyer som avfødte kampanjen Black Lives Matter.

Tre ganger større

Politifolks drap på ubevæpnede svarte gutter og menn er et alvorlig problem; ifølge statistiske oversikter dreper politifolk 1000 personer hvert år i USA. Er du svart har du tre ganger større risiko for å bli drept av politiet enn om du er hvit. Såkalt raseprofilering, det at svarte folk oftere blir stanset og ransaket av politiet, er et daglig fenomen. Og et livsfarlig, har det vist seg.

Den viktige samtalen

Regissør George Tillman Jr. innleder filmen med den såkalte «samtalen» som alle svarte fedre har med sine unge sønner. Den er livsviktig og handler om hvorledes man skal te seg når man blir stoppet av politiet. Hendene på dashbordet! Hendene må alltid være synlige!

Faren i filmen (spilt av Russell Hornsby) er tidligere Black Panther og innprenter sine tre barn bevegelsens 10-punkts program om svart stolthet, verdighet osv. Da er ungene knapt fylt 10 år. Det gjelder å begynne tidlig, også ifølge filmens tittel som er hentet fra rapperen Tupacs motto THUG LIFE, forkortelsen for «The Hate U Give Little Infants Fucks Everyone». En ødelagt barndom er oppskriften på trøbbel i voksenlivet.

To personligheter

Hovedhistorien i filmen handler om husets datter, Starr (nydelig spilt av Amandla Stenberg), mens hun går på videregående. I stedet for å gå på skole i det svarte nabolaget – der blir man bare drept, rusa eller gravid – går Starr på privatskole og har bare hvite klassekamerater. Slik må hun være to versjoner av seg selv; en flink og høflig som aldri bruker svart gettospråk på skolen, og en annen, mer funky variant hjemme i nabolaget.

På en fest i nabolaget treffer hun igjen barndomsvennen Khalil (Algee Smith). Idet han kjører henne hjem om natten blir de vinket til side av en overnervøs hvit politimann som skyter og dreper Khalil. Politimannen ser en hårbørste og tror det er et håndvåpen. Starr er eneste øyenvitne.

Storjury

I tillegg til en ekstremt traumatisk hendelse blir Starr stilt overfor knallharde dilemmaer. En storjury skal avgjøre om politimannen skal tiltales, og alle solemerker og innledende avhør tyder på at han kommer til å gå fri. Drev Khalil i dopbransjen? Var han rusa selv? Var det grunn til å tro at han var bevæpnet? I stedet for å bringe hendelsens fakta på det rene, blir Starr utspurt om utenforliggende forhold. Skal hun la seg intervjue av media og fortelle hva som skjedde? Og risikere å miste sin status og «nøytralitet» på den hvite skolen?

Uretusjert

Dette er en ungdomsfilm med problemstillinger som peker ut over sitt publikum. George Tillman Jr. skyver ingenting under teppet her. Svarte, voldelige gjenger, dophandel og knallhardt gettomiljø er trusler på linje med politivolden. I motsetning til hva Spike Lee gjorde i sine tidligste filmer, retusjerer aldri Tillman det altomfattende narkoproblemet bort fra det svarte miljøet. Troverdigheten i filmen er imponerende, samtidig som den er drivende godt fortalt.

.