Viser Karin Boyes ja-side

Karin Boye er ikke bare knopper som brister, feil kjærlighet, generell lidelse og voldsom død. - Hun er også livsbejaende, sier skuespilleren Agnete Haaland som skal vise fram ukjente sider ved den svenske dikteren i ny forestilling.

Karin Boye

Halldis Moren Vesaas kalte Boye «Nordens blåe blome», som er så vakkert sagt at det like godt ble navnet på forestillingen den 5. juli i Skåtøy kirke i Kragerø. Til høsten blir det skole-og kirke-turné. I en time skal Agnete Haaland gjennom dikt, sanger og anekdoter presentere den hardt prøvede dikter som tok sitt eget liv i 1941. For øvrig for første gang i norsk oversettelse, gjort av Brit Bildøen. Stian Carstensen med trekkspill tonefølger med musikk skrevet av Ragnar Bjerkreim, mens Anne-Karen Hytten har regissert.

Oversettes

Da Karin Boye tok sitt eget liv i 1941 kom det til å påvirke mye av ettertidens syn på hennes diktning. Dødslengselen ble framhevet som en bunnklang i forfatterskapet. Det er ikke hele sannheten, mener Agnete Haaland.

- Hun var nyskjerrig og livsbejaende. I forberedelsene til stykket har jeg også snakket med hennes bror Ulf som er nærmere 100 år. Han husker Karin som livlig, utadvendt og kunnskapsrik kvinne. Som likte å skrive, skulpturere, male, synge og lese sine egne dikt. Mere det enn en kvinne som lengtet etter å dø.

Et av diktene med håp i stemmen er «I drift» som ser slik ut i norsk drakt;

Den mette dagen, den er aldri størst
Den beste dagen er ein dag av tørst
Nok finst det mål og meining med vår ferd -
men det er vegen som er bryet ver.
Det beste målet er ein nattleg rast
der eld blir tent og brødet delt i hast
På stader der ein berre søv ein gong,
blir søvnen trygg og draumen full av song.
Bryt opp, bryt opp! Den nye dagen gryr
Endelaust er vårt store eventyr.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Svensk barriere

Mange norske ungdommer har hatt sitt første møte med Karin Boye gjennom diktet «Ja visst gjør det vondt».

- Men ofte stopper det der, med den første linja. Vi ville gjøre henne mer tilgjengelig ved å oversette fra svensk til nynorsk. Mange lyrikere motsetter seg å få oversatt når det er fra et språk vi allerede forstår. Men der er jeg bunn uenig. Selv svensk kan være en barriere for mange, og lyrikk er jo ikke alltid like tilgjengelig i utgangspunktet. Så dette er også litt av et misjonsprosjekt for meg.

Karin Boye selv ville kanskje ikke vært like positiv til oversettings-ideen. Hun har i allefall gitt uttrykk for hva hun mener om nabolandet.

«Norge är ett vackert turistland, men jäg skulle inte vilja bo där. Man skulle bli tungsint och ubalanserad, tycker jäg», uttalte hun på 30-tallet. Godt hun ikke kom flyttende, det kunne jo ha blitt et trasig liv.

Vanskelig kjærlighet

Men syv selvmordsforsøk før det endelig ble satt punktum en aprildag i 1941 tyder likevel på barske forhold. En av hovedårsakene til vanskelighetene var kjærligheten. Lesbiske kjørte tilværelsens 3. klasse, og selv et syv år langt forhold til tyske Margot Hanel kunne ikke berge stumpene. På grunn av sin legning kom Boye også i konflikt med en annen av Sveriges største diktere.

- Gunnar Ekelöf hadde gitt henne svært god kritikk for «Kallocain», Sveriges første science-fiction roman. Men det gode forholdet tok slutt. Karin Boye ble nemlig forelsket i kona til Ekelöf!, sier Haaland.

SOMMERSIDEN: Karin Boyes liv var ikke bare sorgtungt. Agnete Haaland vil fokusere på hennes livsbejaende sider.