Debatt: Bistand

Visjon, virkelighet – og cash

Når Dagbladets kommentator er så betatt av cash, må han huske at bistand er mye mer en penger. Bistand i dag, handler vel så mye om kompetanseoverføringer.

MER DELING: Etter reformen av norsk bistandsforvaltning vil UD få et mer rendyrket ansvar for politikkutvikling, mens Norad vil få et større ansvar for gjennomføring og oppfølging av bistanden, skriver innsenderen. Her planter utviklingsminister Dag-Inge Ulstein et tre mens han er på besøk i Tonga i april. Foto: Karen Setten / NTB scanpix
MER DELING: Etter reformen av norsk bistandsforvaltning vil UD få et mer rendyrket ansvar for politikkutvikling, mens Norad vil få et større ansvar for gjennomføring og oppfølging av bistanden, skriver innsenderen. Her planter utviklingsminister Dag-Inge Ulstein et tre mens han er på besøk i Tonga i april. Foto: Karen Setten / NTB scanpixVis mer
Meninger

Hvert år, hver uke, hver dag og hvert sekund, så blir verden litt bedre enn den var. Andelen fattige i verden går ned. Flere barn enn noen gang opplever å fylle fem år, flere får gå på skole og flere har tilgang på helsehjelp. Samtidig er verdens kriser mange, alvorlige og langvarige. Som at menneskers livsgrunnlag ødelegges av klimaendringer og driver dem på flukt. Det er denne komplekse virkeligheten norsk bistand virker i.

Dagbladets Ola Magnussen Rydje stiller et sentralt spørsmål i sin kommentar 28. mai. Hvordan når vi fram til de fattigste? Han tar så til orde for at den mest effektive bistanden er å gi cash til dem som trenger det mest. Det en sterk overforenkling.

Fattigdommen i verden er i endring. Afrikas befolkning vil trolig dobles til to milliarder mennesker innen 2050. Når Norge prioriterer bistand til Afrika sør for Sahara, skyldes det at fattigdommen i økende grad vil være konsentrert her. I tillegg vil de fleste være under 30 år i 2050. En ung, utålmodig befolkning som ønsker stabilitet, utvikling og resultater. Det i seg selv gir store utfordringer.

Mange av landene er preget av krig, ustabilitet og konflikter. FN anslår i år at 136 millioner mennesker trenger beskyttelse og humanitær assistanse i 26 land. Rundt 65 millioner mennesker er på flukt. To av tre er fordrevet i eget land. Du løser ikke den menneskelige lidelsen dette bringer, ved å gi utvalgte cash. Du løser det blant annet gjennom langsiktig satsing på konfliktforebyggende tiltak og investeringer i helse og utdanning. Langsiktige investeringer som gjør det mulig for mennesker å jobbe seg ut av fattigdom.

Direkte kontantoverføringer brukes i dag i norsk bistand, og erfaringene er gode. Man kan nå utvalgte grupper effektivt, og kanskje bør vi gjøre mer av det, men poenget er at årsakssammenhengene bak fattigdommen også må angripes for å forhindre at flere blir fattige. Bistand alene kan ikke skape veksten og velstanden som må til for å få bukt med fattigdommen. Bistand alene kan ikke forhindre krig, konflikt og migrasjon.

For tre år siden samlet verdens ledere i FN seg om å nå 17 bærekraftsmål innen 2030. Gjennom strategiske partnerskap skal verden blant annet jobbe for å utrydde fattigdom, feilernæring og sult, sikre god helse og utdanning til alle, og redusere klimaendringer og ulikhet i verden.

Bærekraftsmålene er en visjon, men representerer også en ny tilnærming til utvikling. De omfatter alle land, og berører alle deler av samfunnet. De er et brudd med tankegangen om at utvikling først og fremst er et spørsmål om bistand. Det handler om å utvikle reelle partnerskap.

Det er samme rasjonale som ligger til grunn for reformen av den norske bistandsforvaltningen. UD vil få et mer rendyrket ansvar for politikkutvikling, mens Norad vil få et større ansvar for gjennomføring og oppfølging av bistanden. Målet er å gi bedre kvalitet i bistandsforvaltningen og økt effektivitet.

Når Dagbladets kommentator er så betatt av cash, må han huske at bistand er mye mer en penger. Bistand i dag, handler vel så mye om kompetanseoverføringer. Kunnskapsbanken i Norad bidrar for eksempel til samarbeid mellom institusjoner i Norge og i utviklingsland innenfor viktige områder som petroleum, fisk, skatt, ren energi, likestilling og statistikk. Områder som vil bidra til å bygge samfunn og løfte mange ut av fattigdom.

OECDs evaluering av norsk bistand viser først og fremst at norsk bistand lykkes godt i nå sine mål. Det er bra. Men rapporten reiser flere viktige spørsmål som vi må jobbe videre med.

Norsk bistand er ikke perfekt, men gjennom et bredt sett av virkemidler jobber vi med det som er vårt felles mål – å løfte enda flere mennesker ut av fattigdom og gi flere mulighet til god utdanning, trygge helsetjenester, arbeidsplasser og trygge bærekraftige samfunn. Basert på et solid faglig grunnlag, god forvaltning, et mangfold av virkemidler – og i noen tilfeller cash.

  • Dette innlegget ble dessverre publisert under feil navn i papiravisen fredag, 7. juni. Det er altså utviklingsminister Dag-Inge Ulstein og direktør i Norad, Jon Lomøy, som har skrevet innlegget.
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.