TOBAKKFRI:
Jonas Gahr Støre (t.v.) (Ap) og helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) er enige om at vi må få bukt med snusen. Det vil koste liv, skriver Aksel Braanen Sterri.
Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
TOBAKKFRI: Jonas Gahr Støre (t.v.) (Ap) og helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) er enige om at vi må få bukt med snusen. Det vil koste liv, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Erlend Aas / NTB scanpixVis mer

Visjonen om det tobakksfrie samfunn får dødelige konsekvenser

En ny Menon-rapport viser hvor viktig det er å få folk til å slutte å røyke, selv om det innebærer at de begynner med snus.

Kommentar

Ved hjelp av røykelov, høye røykeavgifter og spredning av informasjon om røykens skadevirkninger er andelen røykere drastisk redusert de siste åra. Bare siden 2002 har vi sett en reduksjon på 45 prosent i andelen av befolkningen som røyker.

En seier for en aktiv folkehelsepolitikk, vil noen si, og i alle fall en enorm seier for folkehelsen.

Men nå har helsemyndighetene fått seg et nytt mål, nemlig å få bukt med all tobakk, inklusiv snus. Det er en politikk som vil få dødelige konsekvenser.

Den nasjonale strategien for arbeidet mot tobakksskader kom i 2013, under Jonas Gahr Støres tid som helseminister. Denne strategien har et tobakksfritt samfunn som visjon. Her tas det til orde for «kraftig innsats framover» mot både snus og røyk.

Nåværende helseminister Bent Høie ser ikke ut til å slippe gassen. Han vil innføre forbud mot merkevarer på snus- og røykpakkene. Et logisk videre steg er å øke avgiftene ytterligere.

Logikken ser ut til å være følgende: Snus er helseskadelig. Ting som er helseskadelig bør bekjempes. Derfor må snus bekjempes.

Av samme grunn har norske myndigheter vært særskilt treige med å tillate salg av e-sigaretten, som har kommet til flere av våre naboland. Den er fortsatt ikke lovlig å selge i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke vanskelig å forstå våre folkevalgte. I samme periode som andelen røykere har falt, har snusbruken steget drastisk. Bare siden 2008 har antallet snusere økt med 78 prosent, fra 212 000 til 379 000. Fra årtusenskiftet regner vi med en femdobling. Og spesielt er økningen sterk blant de unge mellom 16 og 24 år.

Snus og e-sigaretter er skadelig og vi vet selvfølgelig ikke alt som er å vite om langtidsvirkninger av verken snus eller e-sigaretter. Det vi vet er at nikton er avhengighetsskapende og det er mulig at både snus og e-sigaretter kan lede noen flere til å røyke. Det er også fare for sosiale smitteeffekter. Jo flere som snuser eller røyker e-sigaretter, jo mer normalisert blir det, noe som gjør at terskelen for å begynne blir mindre. Forskningen på nikotin antyder også at den kan være farligere enn først antatt.

Politikerne har gode intensjoner, uten tvil, men selv om noe er skadelig og avhengighetsdannende, er politikerne nødt til å vurdere den relative skaderisikoen og snusen og e-sigarettens rolle i å erstatte den mye mer skadelige røyken.

I dag kommer analysebyrået Menon med en rapport hvor de studerer de samfunnsøkonomiske virkningene av snus- og røyk. De viser at mellom 45 000 og 49 000 friske leveår er blitt spart som følge av nedgangen i andelen røykere og økningen i andel snusere, bare i perioden fra 2008 til 2014. I kroner og øre tilsvarer det mellom 7,7 og 8,1 milliarder kroner.

Om overgangen fra røyk til snus skulle fortsette vil det utgjøre en enorm folkehelsegevinst. Menon bruker ulike scenarioer og finner at gevinsten i friske leveår fram mot 2030 i det mest pessimistiske scenario vil være 300 000 friske leveår og i det mest optimistiske, 400 000 friske leveår. Det vil utgjøre en besparelse på henholdsvis 35 og 48 milliarder kroner.

Man skal alltid ta slike kalkyler med en klype salt. Andre studier tyder da også på at røykere kan være billigere, alt tatt i betraktning, fordi de er mindre av en byrde på de offentlige budsjetter i sine eldre år siden de dør tidlig. Poenget står seg likevel: Når folk slutter å røyke, lever mange flere mennesker flere friske leveår. Det er bra for dem, og det er bra for oss.

Menons rapport baserer seg på en hel rekke studier og metastudier (forskningsgjennomganger) som viser at den relative skaderisikoen ved røyk er mellom 10 og 100 ganger så skadelig som snus. Det er i tråd med den internasjonale forskningskonsensusen.

Det kan legges til i den forbindelse at flere forskningsgjennomganger tyder på at det samme gjelder e-sigaretter, selv om forskningen som ligger bak skaderisikoen ved e-sigaretter er mangelfull. Nylig publiserte Public Health England en rapport som konkluderte med at e-sigaretter, gitt de beste anslagene vi har i dag, er 95 prosent mindre skadelig enn vanlig sigaretter.

Som Menon-rapporten er nøye med å påpeke, er det vanskelig å fastslå med sikkerhet om reduksjonen i andelene røykere har kommet som følge av at snusbruken har økt. Det er likevel sannsynlig at tilgangen på snus har bidratt til nedgangen.

Norge er landet med størst prosentvis nedgang i andelen daglige røykere i perioden fra 2002 til 2012 (45 prosent), og Sverige — som startet med snus lenge før oss — har en mye lavere andel røykere enn de fleste andre land (11 prosent, Norge har 16).

Karl Erik Lund og SIRUS anslår da også at så mange som 200 000 av de 800 000 røykerne i Norge i dag, er alvorlig nikotinavhengige. Det er lite sannsynlig at disse vil evne å slutte med røyk uten et fullgodt alternativ.

En undersøkelse fra 2012 støtter snusens betydning i røykeslutt (se pdf). Blant 1200 mannlige faste røykere som forsøkte å slutte hadde 46 prosent av dem som sluttet ved hjelp av snus greid å holde seg røykfri, mens den bragden bare gjaldt 26 prosent av dem som forøkte tyggegummi og plaster.

Lund har også funnet at brorparten av daglige snusere er tidligere røykere og at det er lite som tyder på at unge snusere seinere går over til å røyke.

En naturlig konklusjon av Menon-rapporten og annen forskning, er en radikal vending i tobakkspolitikken.

Vi må slutte å skremme folk fra å bruke snus, redusere avgiftene på snus og tillate e-sigaretter.

I et liberalt demokrati som vårt eget, er nøytral informasjon til borgerne, slik at de kan ta egne opplyste valg, et grunnleggende prinsipp. Når det i tillegg kan redde liv, er det helt nødvendig.

Svært mange er i dag misinformert om de relative skaderisikoene, som presenteres i rapportene fra Menon og fra Public Health England. Befolkningen generelt og røykere spesielt tror snus er mye mer farlig enn det egentlig er, og det samme gjelder to av tre allmennleger.

Norske helsemyndigheter er glad i å bruke føre var-prinsippet for å argumentere mot å ha en mindre restriktiv linje overfor andre vanedannende og skadelige niktonprodukter enn røyk. Grunnen som gjerne oppgis er vi ikke er helt sikre på hvor store langtidsskader folk får av snus og e-sigaretter. Vi må derfor avvente flere gode studier.

Men dette er rein misbruk av føre var-prinsippet. Når vi vet hvilke enorme skader sigaretter påfører befolkningen årlig, er det å opplyse om de, med all sannsynlighet, mye lavere skadevirkningene ved både snus og e-sigaretter mer i tråd med føre var-prinsippet. Forsker Karl Erik Lund har derfor rett når han sier at forbudet mot e-sigaretter «[omtrent er] som å stenge nødutgangen fordi branntrappa er glatt.»

Erfaringer fra Storbritannia tyder på at 1,3 millioner eks-røykere har gått over til e-sigaretter. Selv om ikke e-sigaretter skulle være uten helseskader, er folkehelsegevinsten også for denne overgangen enorm.

Vi kan sakse fra Menon-rapporten for å få et bilde av hvilken betydning et skifte fra røyk til snus vil ha:

«Basert på beregningene oppsummerer Gartner et al. (2007) hva som skal til for at tilgangen på snus skal føre til en netto negativ helseeffekt på befolkningen sett under ett. For eksempel må 17 mannlige røykere, som ellers ville ha sluttet helt med tobakk, snuse for å veie opp for gevinsten av at en røyker bytter ut sigarettene med snus. Alternativt må 17 menn starte å snuse for å veie opp for den positive effekten av at én som ellers ville ha startet med røyk snuser. For kvinner må det 21 nye snusere til for å veie opp for effekten av at en røyker går over til snus.»

Sett fra folkehelsemyndighetene er det klart at ingen tobakk er bedre enn noe tobakk, og at ingen avhengighet er bedre enn noe avhengighet. Men i den verden vi lever i, er det like klart at en fornuftig helsepolitikk som setter liv og friske leveår foran prinsipper, så kan ikke null tobakk være målet.

Snarere må myndighetene gjøre sitt beste for å legge til rette for mindre skadelige alternativer til røyken som ødelegger så mange liv årlig. Da må vi tillate e-sigaretter, uten alle de begrensningene som i dag ligger på vanlige sigaretter, redusere avgiftene på snus og informere mer saklig om de relative skaderisikoene.

Noe annet er dyp moralisme med en altfor høy prislapp.
 
MERK: Menon-rapporten er finansiert av snusprodusenten Swedish Match.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook