LAHORE-DAGEN: Pakistanere som støtter den forbudte veldeighetsorganisasjonen Jamaat-ud-Dawa (JuD) demonstrerte søndag som en opptakt til dagens feiring av Lahore-resolusjonen fra 1940. Foto: RIZWAN TABASSUM / AFP / NTB SCANPIX
LAHORE-DAGEN: Pakistanere som støtter den forbudte veldeighetsorganisasjonen Jamaat-ud-Dawa (JuD) demonstrerte søndag som en opptakt til dagens feiring av Lahore-resolusjonen fra 1940. Foto: RIZWAN TABASSUM / AFP / NTB SCANPIXVis mer

Visjonen om et demokratisk land

Hvordan kan et land som har mange grunnleggere med minoritetsbakgrunn, og som ble grunnlagt for å beskytte minoriteter, ende opp med å undertrykke og kue disse?

Meninger

I dag, 23. mars, feirer pakistanere verden over Lahore-resolusjonen fra 1940. I denne resolusjonen, skrevet og vedtatt i Lahore, ble kravet om dannelsen av en egen stat, Pakistan, fremmet offisielt.

Det mange pakistanere og norsk-pakistanere ikke vet er at Lahore-resolusjonen ble forfattet av Chaudhry Muhammad Zafarullah Khan, en ahmadiyyamuslim som etter hvert ble Pakistans første utenriksminister. Han var også den første og eneste pakistaneren som har vært president for FNs generalforsamling og Den internasjonale domstolen i Haag.

I tillegg til Khan hadde også flere andre i Pakistans første regjering minoritetsbakgrunn. Deriblant mannen som blir sett på som selve grunnleggeren, Muhammad Ali Jinnah. Han var landets første generalguvernør, han pryder i dag alle landets offentlige kontorer og han var sjiamuslim. Samtidig viser en undersøkelse fra 2012 at halvparten av Pakistans befolkning anser sjiamuslimer som ikke-muslimer.

Videre var Pakistans første finanssekretær den kristne Victor Turner, mens landets første justisminister var Jogendra Nath Mandal, hindu og dalit.

Hvordan kan et land som har mange grunnleggere med minoritetsbakgrunn, og som ble grunnlagt for å beskytte minoriteter, ende opp med å undertrykke og kue disse?

For å svare på dette spørsmålet må en se på hvilken rolle islamister har spilt både før og etter at Pakistan ble uavhengig.

Grunnleggeren av det reaksjonære islamistpartiet Jamaat-e-Islami, Maulana Maududi, og andre islamister, fordømte Jinnah og ideen om Pakistan. Disse islamistene, som blant annet kalte Jinnah for «de vantros leder», bestemte seg for å islamisere Pakistan da landet fikk sin uavhengighet. Det var også disse som presset statsminister Bhutto og landets parlament til å erklære ahmadiyyamuslimene som ikke-muslimer i 1974.

I faglitteraturen er det enighet om at hendelsene i 1974 startet en diabolsk prosess. Like etter krevde Sunni-islamister at sjiaene skulle erklæres som ikke-muslimer.

Diskrimineringen av ahmadiyyamuslimene i 1974 la derfor grunnlaget for videre radikalisering og ekstremisme, et grunnlag som general Zia Ul-Haq brukte til å innføre undertrykkende lovgivning og drakoniske tiltak rettet mot ahmadiyyamuslimer og andre minoriteter.

Det paradoksale er at ideologien til Pakistans opprinnelige fiender, det vil si islamister som Maududi, nå gjennomsyrer landet.

Men det finnes spirer av håp, selv i Pakistan, og dråpe etter dråpe av den islamistiske arven er i ferd med å fordufte. Det pakistanske rettsvesenet og presidenten dannet presedens da de ikke benådet den islamistiske morderen Mumtaz Qadri, og provinsen Punjab vedtok nylig en lov mot kvinnemishandling, til tross for en mulig islamistisk motreaksjon.

Det finnes pakistanere, både i og utenfor Pakistan, som står opp mot undertrykkingen av Pakistans minoriteter, som taler mullaene midt i mot og kjemper for at kvinner, religiøse minoriteter og alle andre skal være like for loven.

Journalister rapporterer og stiller spørsmål, ofte med livet som innsats. Frivillige organisasjoner og menneskerettighetsarbeidere jobber utrettelig for at alle skal få de rettigheter de har krav på. Disse holder arven etter grunnleggerne av Pakistan ved hevd.

Også i Norge er vi mange norsk-pakistanere som står for frihet og likhet for alle, uavhengig av kjønn, religion eller seksuell legning. Vi står for, og vil forsvare, demokratiet og ytringsfriheten. Vi vil forsvare individets rett til å leve fritt, uten frykt for undertrykkelse, verken fra staten eller religiøse ledere. Det er disse verdiene både Norge og Pakistan er tuftet på, og som vi på mange måter føler en dobbel forpliktelse for å forfekte.

Mustafa Hussain, Assad Nasir, Mohsin Bashir, Tina Shagufta Kornmo, Shan Mohammed, Mahmona Khan, Shehzad Khan, Mariam Anjum, Hassan Anjum, Amer Mahdi, Omer Naseer Ahmed, Tariq Shah, Zafar Iqbal, Zubeda Munir, Shabnam Qadir, Jonas Arshad, Saima Shaheen, Zulqarnain Shah, Mishell Shakar, Umar Ashraf, Kashif Iqbal, Hasnain Shah, Sadia Khan, Nayab Wain, Javeed Shah, Nosher Afzal, Amna Qureshi, Isra Zariat, Nadeem I. Ullah, Asma Chaudhry, Sofia Rana, Lorina J. Farman, Farrah Ghazanfar, Friha Aftab Gull, Uzma Rana , Sana Majeed McMillion, Asim Ahmad, Sabrina Bashir Ahmed og Babar Razzaq.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.