Visjoner i Telenor

Telenor har internasjonale ambisjoner for neste årtusen, og det er nasjonale dimensjoner over teknologibedriftens framtidige kunstsatsing. Med Åse Kleveland som prosjektleder gir selskapet seg nå ut på en visuell profilering, som kommer til å synliggjøre andre sider enn konsernets kommersielle kontur.

  • «En tung kontrahent av kunst» het det temmelig teknokratisk fra Kleveland i den nye telenorske terminologien. Likevel så man silhuetten av et prosjekt som både tar vare på tradisjoner og næres av visjoner. Selv om formuleringer som «visuell identitet» bærer preg av 90-tallets nyord, så kan også den tidligere statsbedriften vise til ei fortid som en billedmessig bevisst samfunnsinstitusjon. Allerede i 1922 presenterte Telegrafbygningen i Oslo sitt nye ansikt ved å satse på 27-årige Alf Rolfsen, som malte inntoget av den tids trådførende telekommunikasjon med renessansens frescoteknikk. Dette var ingen enestående satsing, og det har tatt Telenor to år å katalogisere den kunst som utsmykker publikumsrom og arbeidsmiljø i konsernets mange avdelinger.
  • Kleveland understreket i sin presentasjon at prosjektet «skal avspeile Telenor som en samfunnsbevisst institusjon», mens en av direktørene reflekterte den kommersielt korrekte strategien ved å hevde kunsten som «et konkurransemessig fortrinn i kampen om avansert arbeidskraft». Hvordan innkjøpet av Arne Ekelands utopiske visjon om verdensrevolusjon i «Det hvite taket faller» harmonerer med det sistnevnte, skal være usagt, men kjempemaleriet fra Festspillutstillingen i 1970 får i alle fall sin framtidige plassering i konsernets nybygg på Fornebu. Klevelands målsetting er selvfølgelig å gi dette kunsthistoriske hovedverket en monumental plassering, og fra hennes tid som kulturminister husker man at hun - etter Lund-rapporten og som eneste regjeringsmedlem - beklaget den kunstneriske skjebne kommunisten Ekeland fikk under den kalde krigen.
  • Telenor tenker ut over eget domene ved å sikre Thorvald Moseids «Orfeus og Eurydike» for det nye Sørlandets Kunstmuseum, som blir en attraksjon for institusjonen som Kleveland var pådriver for i sin statsrådtid. Satsingen på temporære utsmykninger viderefører også visjoner fra hennes periode i departementet, og innenfor dette feltet åpnes det for spennende utsikter gjennom Telenors samarbeid med teknologisk orienterte kunstnere på Kjeller. Kleveland har sett sjansen til å lede konserndynamikk over i kulturpolitikk.