Visjonsløs bekymring

De som virkelig kan trenge å bli integrert er Fremskrittspartifolk, militante kristne eller nyrike skattesnytere, og ikke innvandrere flest.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

MED UJEVNE MELLOMROM blir det påstått at den norske debatten om innvandring og «det flerkulturelle samfunn» er preget av idyllisering og skjønnmaling, noe som skyldes at den er styrt av en «intellektuell elite» som plages av kulturrelativistiske anfektelser og virkelighetsfjern toleranse. Disse påstandene blir sjelden eller aldri underbygget med så mye som et eneste eksempel eller sitat. Slik sett er Zorica Mitics debattartikkel (Dagbladet 4/4) typisk. Mitic kan umulig ha fulgt med i timen. Det som særlig kjennetegner den norske debatten om innvandring, er ikke optimistiske drømmerier, men bekymring. Bekymringen er av flere slag. Noen forskere og kommentatorer er særlig bekymret over den norske behandlingen av innvandrerne, og etnisk diskriminering på arbeidsmarkedet, i boligmarkedet og på utesteder er blitt dokumentert gang på gang.

Andre er mer bekymret over måtene innvandrere behandler hverandre på. De siste årenes debatter om omskjæring, arrangerte ekteskap og muslimske hodeplagg har plassert disse bekymringene i forgrunnen. Igjen andre bekymrer seg over fenomener som gjengkriminalitet, svake skoleprestasjoner hos enkelte innvandrergrupper og tendenser til religiøs mobilisering på begge sider.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer