Vismenn og poeter

I dag omtaler vi en av mange filosofiske selvhjelpsbøker på markedet - skrevet av en forfatter som uten tvil har de beste intensjoner. Blir vi klokere av å lese slikt? Kan forenklet filosofi hjelpe oss i hverdagen? Beriker det våre små liv å bli minnet om at det kan være greit å stoppe opp og stille spørsmål som: Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Hvorfor er jeg her? Hvor går jeg? Eller som det heter i tidsklemmas epoke: Hvor mye er egentlig klokka?

MER ELLER MINDRE bevisst blir store diktere påvirket av filosofien. Spor av filosofiske strømninger fins i verker av Homer, Dante, Shakespeare og Goethe. Samtidig kan man si at enkelte filosofer - som Platon, Kierkegaard eller Sartre - beveger seg langt inn i en skjønnlitterær form i sitt verk. Dette betyr ikke uten videre at verken filosofer eller diktere kan hjelpe oss til å leve bedre liv. Å bli klar over at tilværelsen byr på paradokser og konflikter som kan synes umulige, kan være nyttig, ja endog underholdende, men ikke nødvendigvis oppløftende. Selvhjelpsbøkene på området har en tendens til å kutte svinger og søke enkle, innbydende løsninger. De kompromissløse tenkerne går hardt inn i livet - selv om de risikerer både mening og forstand. Spør for eksempel poeten Olaf Bull - som i Henri Bergsons ånd forsøkte å sette ord på et problem som tid. Han skrev fantastiske dikt, men fikk som menneske en tragisk skjebne.

I SITT STORE verk «Nietzsche og Norden» jakter forskeren Harald Beyer etter nietzscheansk innflytelse på diktningen i den nordiske gullalderen. Nietzsche er en av de store påvirkerne. Hans spor fins i storverk som Knut Hamsuns «Mysterier» og Thomas Manns «Doktor Faustus». I forrige århundre går utviklingen av eksistens- og språkfilosofi hånd i hånd med den skarpeste skjønnlitteraturen.

Fins det slike forbindelser i vår tid? Eller er spranget mellom filosofien og skjønnlitteraturen blitt for stort? Er det tilfeldig at den mest spektakulære forskningen rundt sammenhengen diktning & filosofi i vår tid synes å dreie seg om å finne visdom i A.A. Milnes bøker om Ole Brumm? Begge deler - eller hver for seg?