Nordisk råd:

Visste du at vi har en nordisk samarbeidsminister? Om svaret er nei, er det ingenting å være flau over

Det nordiske gullet.

Kommentar

HELSINKI (Dagbladet): Vår minst omtalte ministerpost er likevel viktig. Samarbeidsminister finnes i alle nordiske land, men tildeles en statsråd som også har en annen portefølje. I den norske regjeringen er dette Frank Bakke-Jensens jobb, både da han var EØS- og EU-minister og nå som han er forsvarsminister. I skrivende stund står det ingen steder i statsrådens omfattende Wikipedia-artikkel.

Denne uka har vært årets travleste for de nordiske samarbeidsministrene. Statsministrene og store deler av de nordiske regjeringene har vært samlet til Nordisk ministerråd i Helsinki. Store delegasjoner parlamentarikere har vært samlet til Nordisk råd samme sted.

Denne årlige begivenheten blir jevnlig omtalt i nedlatende ordelag, ansett som mingleplass for nordiske politikere uten særlig mandat eller gjennomslag. Onsdag trykket de tre avisene Avisa Nordland, Namdalsavisa og Østlands-Posten den likelydende lederartikkelen «Nordisk supperåd». Så vidt jeg så, var ingen fra Amedia i Helsinki denne uka. Der snakket derimot ni norske statsråder og mange av Nordens fremste politikere om at de mener tett samarbeid er viktigere enn på lenge. Det var så man kunne mistenke dem for å nynne denne strofen fra den svenske nasjonalsangen innvendig: «Ja, jag vill leva jag vill dö i Norden.»

Folk flest er enige, viser en undersøkelse bestilt til årets sesjon. 90 prosent av befolkningen i de nordiske landene mener at nordisk samarbeid er viktig eller veldig viktig. To av tre vil ha et sterkere samarbeid enn i dag. Aller viktigst, mener befolkningen, er et tettere samarbeid om forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er nytt. Rett nok ble Nordisk råd opprettet i skuffelsen over feilslåtte forhandlinger om et nordisk forsvarssamarbeid etter krigen, men etter at Norge og Danmark gikk inn i Nato har man ikke snakket særlig høyt om militært samarbeid i Nordisk råd. Nå har vi en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Nord-Koreas provokasjoner, USAs uforutsigbare president, Brexit og Russlands aggresjon i Ukraina aktualiserer behovet for et tettere samarbeid også militært. I Helsinki snakket de nordiske statsministrene, utenriks- og forsvarsministrene åpent om forsvarssamarbeid og felles øvelser. Vi samarbeider i internasjonale operasjoner, som transportfly for FN i Mali – og utveksler erfaringer om hvordan håndtere terror her hjemme.

Ingen bør imidlertid la seg lure til å tro at noen nordisk forsvarsallianse kan erstatte Nato. En nordisk samordning er verdifullt, men er et supplement og en dreining. Sverige og Finland trener med Nato og Nato stasjonerer faste styrker i Baltikum. De baltiske statsministrene var illustrerende nok også i Helsinki onsdag, for å møte sine nordiske kolleger. Selv om mange nå mener at sikkerhets- og forsvarspolitikk er viktigst i det nordiske samarbeidet, er det neppe der vi har aller mest å hente.

Norden har imidlertid noen særegenheter som forsvarer et tett kulturelt og politisk fellesskap. Som rapporten «Tillit – det nordiske gull» viser; vår region har høyest sosial tillit i verden. Det er den kanskje viktigste ressursen et samfunn kan ha. Våre samfunn er tuftet på høy organisasjonsgrad, en universell og skattefinansiert velferdsstat og velfungerende og rettferdige institusjoner med lav grad av korrupsjon. Rapporten er illustrert med et bilde fra en dansk landevei, der poteter, ved og diverse grønnsaker står utstilt med pris i en veikant der man kan handle selvbetjent. I sommer så jeg et liknende utsalg med egg, i norske Lom. De fleste av oss låser døra når vi går ut. Men selve den nordiske samfunnsmodellen avhenger av at borgerne bidrar til samfunnsøkonomien gjennom skatt og at vi stoler på at myndighetene forvalter midlene på en rettferdig og effektiv måte.

Som Sveriges statsminister Stefan Löfven sa det under åpningsdebatten tirsdag: «Våre land deler ikke bare en historie og felles kultur. Vi deler også et felles syn på hvordan samfunnet skal se ut.» Den nordiske modellen blir lagt merke til av andre. «You punch well above your weight!» sa Barack Obama på det nordisk-amerikanske toppmøtet i Washington. «Om vi kunne eksportere den svenske og nordiske modellen, ville vi hatt en bedre verden», sa OECDs generalsekretær på besøk i Sverige nylig. Viktigst for oss må det uansett være å ta vare på det beste ved vår samfunnskultur.

Minglingen i Helsinki har derfor også en viktig funksjon. Om den nordiske modellen skal utvikles, forsterkes og bevares, må vi holde tett kontakt med våre naboer. Da er det en klar fordel at våre fremste politikere kjenner hverandre så godt at de når som helst kan ta en telefon for å diskutere felles utfordringer.

På samme måte bidrar Nordisk råds priser til å løfte fram vår felles kultur og styrke det nordiske språkfellesskapet. Nå bevilges penger til å oversette prisvinnerne, for å dyrke en historisk tradisjon med felles litterære referanser. Mitt barn har et like sterkt forhold til Astrid Lindgren og Ole Lund Kirkegaard som til Anne-Cath Vestly. Og debatten om virkelighetslitteratur startet med Claus Beck-Nielsen også i Norge. Nå ser vi kanskje mindre på svensk TV enn før. Men som kulturminister Henrik Asheim begeistret sa om Skam på talerstolen i Riksdagen onsdag: «Plutselig er norsk blitt kult. Dritkult, faktisk!»

Buzz-uttrykket på årets sesjon var målet om at Norden skal bli «verdens mest integrerte region». Slik får vi en sterkere nordisk identitet og Norden en sterkere stemme utad. Det er ikke avgjørende at folk flest vet hvem som er samarbeidsminister eller at Michael Tetzschner tar over som Nordisk råds president for 2018. Men det er avgjørende å ta vare på det nordiske gullet. Det skinner sterkest når vi pusser det sammen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook