Kjetil Rolness  gikk hardt ut mot SVs skolepolitikk. Særlig kunnskapsbasert er han ikke, skriver Audun Lysbakken.  Foto: Anders Grønneberg
Kjetil Rolness gikk hardt ut mot SVs skolepolitikk. Særlig kunnskapsbasert er han ikke, skriver Audun Lysbakken. Foto: Anders GrønnebergVis mer

Vissvass om SV, skole og skatt

Kjetil Rolness er sleivete når han bretter ut sine fordommer om SVs skolepolitikk

Meninger

I en kommentar 21. mars angriper Dagbladets spaltist Kjetil Rolness SVs skolepolitikk, som han mener vil forsterke sosiale forskjeller. Men mye tyder på at Rolness verken har lest hva vi foreslår på skolepolitikk, eller hva forskningen sier.

1. SV vil ha flere lærere i grunnskolen, maks 15 elever per lærer på 1- 4. trinn og maks 20 elever i resten av grunnskolen. Forskning tyder på at mindre klassestørrelse særlig har effekt for minoritetsspråklige elever, elever der foreldrene har lavt utdanningsnivå. For eksempel viser forskning at 1:1-undervisning har best effekt hvis man skal hjelpe elever som er svake i lesing. Dersom vi greier å legge til rette for mindre grupper i bestemte undervisningssituasjoner, vil dette særlig hjelpe de elevene som trenger det mest.

2. SV vil legge øvingsarbeidet inn i skoledagen, slik at leksene i hovedsak gjøres på skolen. Det er stor forskjell på hvor god hjelp elevene får med leksene hjemme. Forskning viser at elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn som får mye lekser, gjør det dårligere på skolen enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser. Lekser kan forsterke lav selvtillit for svake elever og gi dårligere motivasjon. Når øvingsarbeidet er noe av det viktigste vi gjør for å lære å lese, skrive og regne, er det dumt å skyve så mye av øvingen ut av skolen og inn i hjemmet.

3. SV vil ha en times fysisk aktivitet hver dag, og et enkelt, sunt og gratis skolemåltid. Alle elever vil nyte godt av det, men det vil være spesielt viktig for de elevene som aldri har med matpakke, eller kommer fra et hjem der man aldri går på tur eller driver med idrett. Dette er først og fremst viktige folkehelsetiltak, som kan bidra til bedre vaner, sunnere helse og lengre liv. Men en rekke studier viser også sammenheng mellom sunn mat, fysisk aktivitet og konsentrasjon og yteevne på skolen.

I teksten påstår også Rolness at Per-Kristian Foss skal ha æren for at inntektsforskjellene gikk ned med SV i Finansdepartementet. Den debatten må han ta med Statistisk sentralbyrå, som i en rapport fra 2013 konkluderte med at den rødgrønne regjeringens politikk førte til et mer omfordelende skattesystem. Årsaken var at utbytteskatten ikke ble innført i kombinasjon med lavere formuesskatt, slik Foss hadde tenkt. I stedet ble formuesskatten for de rikeste skjerpet, mens bunnfradraget ble økt kraftig. Sammen med andre progressive endringer i skattesystemet bidro dette til at den økonomiske ulikheten ble redusert i de årene SV satt i regjering.

Rolness er sleivete når han bretter ut sine fordommer. Særlig kunnskapsbasert er han ikke.