Visvas i Washington

Jeg skal spise den hatten jeg ikke har om de nye Midtøsten-forhandlingene blir noen suksess, skriver Jan-Erik Smilden.

KERRY: For hvem har John Kerry valgt til amerikansk forhandlingsleder? Jo, Martin Indyk, tidligere USA-ambassadør i Israel og en framtredende person i AIPAC, den viktigste og største lobbygruppa for israelerne i USA. Foto:  Ørjan F. Ellingvåg/Dagbladet/
KERRY: For hvem har John Kerry valgt til amerikansk forhandlingsleder? Jo, Martin Indyk, tidligere USA-ambassadør i Israel og en framtredende person i AIPAC, den viktigste og største lobbygruppa for israelerne i USA. Foto: Ørjan F. Ellingvåg/Dagbladet/Vis mer
Meninger

THOMAS JEFFERSON-ROMMET i det amerikanske utenriksdepartementet mandag kveld: USAs utenriksminister John Kerry er vert for de israelske og palestinske fredsforhandlerne Tzipi Livni og Saeb Erekat. Middagen arrangeres i forbindelse med at den daglige muslimske ramadan-fasten brytes. På menyen står muslimsk mat.

Dette er vel den eneste seieren palestinerne kan innkassere når partene i Midtøsten nå skal prøve å skape fred igjen. For sjuende gang har USA tatt initiativet til fredsforhandlinger. Alle har mislyktes, slik Oslo-avtalen feilet for snart tjue år siden.

ODDSENE er ikke særlig bedre denne gang, selv om partene prøver å vise seg fra den optimistiske sida. Det var heller ikke forhandlinger som pågikk i går og dagen før, men forberedende samtaler. Ni måneder skal det hele ta ifølge den amerikanske planen. Om det går like fort å skape fred mellom palestinerne og israelerne som å gjennomføre et svangerskap, er det svært få som tror på.
Hvorfor nye samtaler akkurat nå? For det første er det borgerkrig i Syria og uro en rekke andre steder i araberverdenen. USA ser ikke ut til å komme noen vei. Da er det bedre å konsentrere seg om «alle konflikters mor»; Palestina-problemet, for i hvert fall å vise utenverdenen at det gjøres iherdige forsøk på å løse den striden.

For statsminister Benjamin Netanyahu er det viktig å dra ut tida så mye som mulig. Han er under press internasjonalt, spesielt når det gjelder de ulovlige israelske bosettingene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Ved å vise til at det pågår forhandlinger kan han prøve å smette unna en del av denne kritikken. Palestinernes president Mahmoud Abbas som sitter på flere års overtid, kan si til sitt folk at han i hvert fall arbeider for en løsning — samtidig som han ville blitt møtt med sterk internasjonal kritikk hvis han hadde sagt nei når Netanyahu sier ja.

LA OSS SÅ SE
på noen av realitetene i saken. I alle forhandlinger har det vært et asymmetrisk forhold mellom partene til Israels fordel. Det er det denne gangen også. For hvem har John Kerry valgt til amerikansk forhandlingsleder? Jo, Martin Indyk, tidligere USA-ambassadør i Israel og en framtredende person i AIPAC, den viktigste og største lobbygruppa for israelerne i USA. Så her er det snakk om «nøytralitet» fra første stund — uten at man behøver å si noe negativt om Indyk av den grunn. For sikkerhets skyld har Indyk fått Frank Lowenstein som sin nestkommanderende, en pro-israelsk tidligere rådgiver for John Kerry da han satt i Senatet. Palestinerne har som vanlig bare seg sjøl.

-Alle spørsmål skal på bordet, sa Kerry på en pressekonferanse i går kveld, og partene skal møtes i Israel eller i de palestinske områdene i løpet av to uker. Men det er lite trolig at man går løs på de vanskelige spørsmålene først. Det gjelder de israelske bosettingene, palestinernes krav om israelsk tilbaketrekning til grensene fra 1967 og om Øst-Jerusalem skal være hovedstad i en framtidig palestinsk stat.

ABBAS VET han ikke får alt dette, men den røde linja går ved bosettingene.

For sikkerhets skyld opplyste statsminister Netanyahu lørdag kveld John Kerry om at Israel ville legge ut anbud på bygging av ett tusen nye boenheter på Vestbredden de første månedene forhandlingene pågår. Dette er boligbygging som allerede er vedtatt, men det gjør ikke palestinerne noe blidere eller at mulighetene for en fredsavtale blir større.

Så er spørsmålet hvilken legitimitet forhandlingspartnerne har hos sine egne.

13 statsråder stemte for, sju imot og to avsto da den israelske regjeringen søndag vedtok å løslate 104 fanger fra israelske fengsler som en «innrømmelse» til palestinerne før møtet i Washington. Flere av disse fangene har blod på hendene og har sittet fengslet siden før Oslo-avtalens tid. Og det hører med til historien at disse fangene — og flere til — skulle vært sluppet fri allerede i 1999. Likevel ble det ramaskrik i deler av den israelske befolkningen etter vedtaket om at disse «terroristene» skulle slippe ut av fengslet. Løslatelsen skal skje i faser, noe som vil sette de palestinske forhandlerne i en slags gisselsituasjon.

DET ER IKKE SÅ
oppmuntrende på den palestinske sida heller. I en meningsmåling i fjor sa 60 prosent av palestinerne at de var mot en to-statsløsning, ikke minst fordi det blir så lite igjen av den palestinske staten når israelerne steg for steg krymper Palestinas territorium. Spørsmålet er også hvem Abbas handler på vegne av når det ikke finns noen fungerende folkevalgt institusjon på Vestbredden og islamistgruppa Hamas — som er imot forhandlingene med Israel — hersker over Gazastripen.

Så får vi se hvor lenge «fredsviljen» varer denne gang.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.