Vitnene som ikke ble hørt

ALI FARAH-SAKEN: Etter at Ali Farah kom med sitt rasismemanifest i Ny Tid, har enkelte gått ut for å brannslukke hans åpenbare rasistiske syn mot nordmenn, vesten, og i det hele tatt kulturen som har tatt han imot med åpne armer.

I et debattinnlegg i Dagbladet forrige søndag lurte Iffit Qureshi om vitneutsagn teller, og syns å tro at vitnene den dagen støtter opp om den versjonen vi har fått servert av mediene siden ifjor - en versjon preget av Alis venner.

«Det interessante her er at en rekke tilfeldige etnisk norske vitner, tre av dem med lang erfaring fra helsevesenet, oppfatter ambulansepersonalet som rasistisk » fortsetter Qureshi. La meg komme med en ganske ubeleilig opplysning: Jeg har lest vitneavhørene, og det hun sier er helt feil.

Det var ikke tre tilfeldige etnisk norske vitner som oppfattet sjåførene som rasistisk - dette var alle enten bekjente eller venner av Ali og Kohinoor, eller vitner knyttet til Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering (OMOD).

Hva med Alis venninne, som sa til politiet at det ikke var rasisme? Flertallet av vitner, som ikke kjente Ali, bemerket ingenting om rasisme til politiet. Så jeg spør tilbake, Qureshi, teller vitnene eller ikke?

Qureshi burde også være litt mer forsiktig med å anklage sjåførene for løgn, når de hevder at det var dem som hjalp Ali opp fra bakken. Kohinoor bekreftet nettopp dette på radioen forrige uke, etter å latt den motsatte oppfatningen stå uimotsagt i over et år.

Og hvem skapte denne feilaktige oppfatningen? De samme vitnene Qureshi mener var tilfeldige utvalgte var nemlig også av den mening at sjåførene ikke hadde engang tatt i Ali, og bestevennen til Ali hevdet det var han og en kompis som fikk Ali opp fra bakken.

Vitneavhørene fra samtlige andre vitner tilsier at dette var løgn. Alis venner løy til politiet. Det var ingen dekning for å hevde at dette handlet om rasisme, så de måtte smøre ekstra på sannheten, og bedra politiet om hvorvidt de kjente Ali.

Sjåførene gjorde en feil den dagen, men en urett unnskylder ikke løgn og svertekampanjer. Kohinoor og hennes støttespillere, Kristin Halvorsen og Beate Gangås blant dem, har aldri brydd seg om sannheten. De har ene og alene brydd seg om å gjøre dette til en politisk kampanje.

Mediene har et betydelig ansvar for at løgn og falske anklager fikk regjere denne saken. Tydeligvis betyr annonseinntekter mer enn livene til helsearbeidere som har hjulpet tusenvis av mennesker. Tore Tønne ruller i sin grav.