FORBILLEDLIG?: Jeg har ikke noe imot at forlag, eller aviser, tjener penger. Jeg mener heller ikke at ungdomsbøker skal være forbilledlige. Men jeg spør hva som er forbilledlig i Anniken Jørgensens «Bare en natt til», der fortelleren ikke legger skjul på at boka er en hevngjerrig forsvarstale, skriver innsederen. Foto: NTB Scanpix
FORBILLEDLIG?: Jeg har ikke noe imot at forlag, eller aviser, tjener penger. Jeg mener heller ikke at ungdomsbøker skal være forbilledlige. Men jeg spør hva som er forbilledlig i Anniken Jørgensens «Bare en natt til», der fortelleren ikke legger skjul på at boka er en hevngjerrig forsvarstale, skriver innsederen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Blogglitteratur

Vitner om elendig forlagsarbeid

Det er forlagene selv som later som om det er den edle hensikt bak bloggbøkene.

Meninger

Min kommentar om blogglitteratur likner en naiv skolestil, iblandet grove personangrep, skriver Kristoffer Gaarder Dannevig, kommunikasjonsansvarlig i Panta forlag.

Nei. Jeg har ikke noe imot at forlag, eller aviser, tjener penger. Jeg mener heller ikke at ungdomsbøker skal være forbilledlige.

Det er forlagene selv som later som om det er den edle hensikt bak bloggbøkene, jmf. Sofie Elises debut «Forbilde». Jeg spør da hva som er forbilledlig i Anniken Jørgensens «Bare en natt til», der fortelleren ikke legger skjul på at boka er en hevngjerrig forsvarstale. At boka vitner om elendig forlagsarbeid og Jørgensen begår grove overtramp, er allerede fastslått. Forlaget har måttet redigere vekk partier i senere opplag.

Jeg stempler heller ikke Jørgensen som narsissist med et oppblåst selvbilde. Jeg siterer direkte fra boka «Generasjon prestasjon», der samfunnspsykolog Ole Jacob Madsen beskriver en samtid og en psykologstand som hauser opp psykiske plager blant unge, og med det sykeliggjør dem. Dette på bekostning av virkelig psykisk syke, som lever sine lidelsesfulle liv i skyggen av eksempelvis bloggere som overgår hverandre i en selvsentrert kamp om offerrollen.

At Jørgensens bok er et symptom på dette, kan det da ikke være tvil om. Hva skal man ellers si om følgende sitat, som for øvrig heller ikke vitner om et særlig grundig litterært forlagsarbeid. «Jeg lurer ofte på om jeg var dømt til å være den sorgfulle. Hun som ble Norges ansikt på nåtidens kjærlighetssorg, selve definisjonen på tristesse. Mitt sorgtunge tryne på forsiden av VG, psykiatere som understreket det, det ble snakkis på radio, podcast og setninger tatt ut av konteksten fra dumme blogginnlegg. Anniken er så trist, så mørk. Var det sånn at alt det var skrevet før meg? For meg?».