Komedien om henne er blitt til dels befriende og tøylesløs moro, vittig og underholdende, og med mange kostelige replikker.

Intrigen er imidlertid tynn som et glass utvannet Bristol Cream.

Flettfrid og venninnene, Dutta Møst og Kitty Bugge-Balancen, kommer etter en kveld i Palmehaven hjem til Flettfrids overdådige bolig, Crystle Palace. Der oppdager de Flettfrids hittil ukjente sønn, Fridtjof. Ikke bare han, men også hans høygravide og fargede kjæreste, Maybell. Dette får Flettfrid til både å si og gjøre ting i affekt. Resten av stykket går ut på å rette opp tingene og å bringe det fram til en happy end, eller «hepi end», som Flettfrid sier.

Ikke drag

Grunnpilaren i Flettfrids komikk har lange tradisjoner i teatret: Effekten som oppstår ved å putte menn i kvinneklær. Men like lite som i Jakob Margido Esps stand-up-numre for øvrig har draghumoren noen framtredende plass i oppsetningen.

Humoren ligger i Flettfrids arkaiske, ekstreme og muntert-arrogante språk og måte å se verden på. Det er ikke minst de skrå og frekke blikk på samtidsfenomener og aktuelle saker i Trondheim som gjør at oppsetningen burde få, og nok vil finne, et stort publikum i Trøndelag.