Vittig og klarøyd

«Emma» er foreløpig siste filmatisering av Jane Austen i år. Det gjør 1996 til det store Austen-året for film- og TV-produsentene. Romanen om Emma (utgitt på norsk først i år, 180 år etter originalen) regnes av kjennere som Austens mesterverk. Filmen er ikke dårlig, den heller.

Det slår en - igjen - hvor tidløs og «moderne» motivkretsen hos Austen er, om kledebon og manerer tilhører aldri så mye det tidlige 1800-tallets empire, hvor herrene er trange i snippen og buksene og lavadelen og godseierklassens kvinner med sine «klassisistiske» kjoler ser ut som de alle går høygravide.

Manipulatoren

Tittelpersonen Emma er hva vi i dag gjerne kaller en manipulator, en som lever sitt sterkeste liv via andre. Og som alltid hos Austen: Det handler om kjærligheten og pengene bak gode miner til mange slags spill. Emma (Gwyneth Paltrow) styrer og herser med den altfor snille og enkle venninnen Harriet (Toni Collette) for å lære henne turene i den sosiale dansen, alt med formål ekteskap med Den rette. Dette blir også en munter og klarøyd studie i selvbedrag idet den kløktige Emma ufrivillig kommer inn under Mr. Knightleys (Jeremy Northam) interessesfære ...

Oscar-kandidat

Igjen en morsom og vittig, toppbesatt «comedy of manners», i spill fullt på høyde med den populære «Fornuft og følelser» vi så tidligere i år. Gwyneth Paltrow i tittelrollen kan godt gå hen og knipe en Oscar.