Vittig om film

Når actiondronningen Maggie Cheung fra Hongkong ankommer Paris for å spille hovedrollen i en nyversjon av stumfilmen «Les Vampires» fra 1915, går ingenting etter planen. «Irma Vep» er en film om en film, og en glimrende sådan.

Maggie Cheung er som kjent en høyst virkelig person, og hun spiller seg selv i Olivier Assayas\' underlige, rastløse og vittige beretning om regissøren René Vidals (Jean-Pierre Léaud) strev med moderniseringen av Louis Feuillades gamle verk - i sin tid en ti episoders serie om en bande tyver med det klingende navn «Les Vampires». Stokk litt om på bokstavene, og du får «Irma Vep», rollen Maggie skal ivareta for en nervøs og ganske forvirret regissør, hvis ene idé er å kle henne ut à la Michelle Pfeiffer som «catwoman», i heldekkende lateks. Fordi «Irma Vep» både handler om en filminnspilling og er blitt til med mye improvisasjon underveis, har den preg av både dokumentar og fri fortelling. Den driver atskillig gjøn med fransk film og regissørrollen, og handler om plutselige konstellasjoner og fellesskap som kan oppstå når mennesker tumler sammen. Og det siste er jo ikke særegent for et filmsett.

Siden Maggie ikke snakker fransk, foregår dialogen stort sett på engelsk. Kommunikasjon er for øvrig et annet problem blant de stressede personer, hvorav kostymeansvarlig Zoé, ypperlig ivaretatt av Nathalie Richard, er en. Hun prøver seg med tilnærmelser overfor en forbauset Maggie.

Cheung er «Irma Veps» største pluss, med stor sjarm og naturlig tilstedeværelse. Alene er hun verdt billettpengene. Men den stakkars regissøren går det riktig ille.