ANONYM: Hvem var vokalisten? Hun introduserte seg aldri. Men var veldig flink til å strekke ut armene. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
ANONYM: Hvem var vokalisten? Hun introduserte seg aldri. Men var veldig flink til å strekke ut armene. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Vokalisten hadde bare ett scenetriks, cellisten sleit med å danse og fiolinisten så ut som han kjedet seg ihjel.

Clean Bandit var like seigt og stivt som overpriset Hove-mat.

KONSERT (HOVEFESTIVALEN):

På plate, og ikke minst på radio der hiten «Rather Be» har surret og gått hele forsommeren, har Cambridge-gruppa Clean Bandit en frodig, artig og helt unik sound.

De har én fotformsko plantet i klassisk musikk med hovedfokus på strykeinstrumenter og den andre i en mer moderne elektronisk tradisjon.

Forestill deg en trekant mellom Mendelssohn, Jay Kay fra Jamiroquai og Skye Edwards fra Morcheeba og du har det sånn omtrent.

Først og fremst lager de musikk det er lett å danse og nynne til.

Og akkurat derfor er det jo ekstra skuffende at de er et dørgende kjedelig live-band.

De fire originalmedlemmene er alle instrumentalister, de henter inn vokalister når de trenger dem og det er kanskje derfor showet er like stivt og seigt som overpriset Hove-mat.

Vokalisten, som ikke engang introduserer seg selv, er en helt grei studiovokalist hvis eneste scenetriks er å strekke ut armen og vandre  fram og tilbake.

Cellisten sliter, naturlig nok, med å danse med celloen.

Fiolinisten ser ut som om han er i ferd med å kjede seg ihjel.

Heldigvis har publikummet nådd det tidspunktet på kvelden der det eneste de trenger er en dansbar beat og en sangtekst å kjenne igjen.

Det er de som gjør det hele til en helt ålreit konsert.

 

HEIA PUBLIKUM!  Det var publikum som gjorde Clean Bandit-konserten til en ålreit opplevelse. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
HEIA PUBLIKUM! Det var publikum som gjorde Clean Bandit-konserten til en ålreit opplevelse. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer