Voks opp, Craig

Stakkars Craig. Han er for ung for voksensoul og for gammel til tenåringssoul.

CD: Men, men, hva var det egentlig som skjedde med Craig David? Hvordan kunne han gå fra å smyge ut puseålreit UK Garage/R&B på debutskiva «Born To Do It» i 2001, til å sitte fast i den popkommersielle sirupsumpen som nå er «The Story Goes ...»? Her er ingen «Re-Rewind» eller «7 Days», de muzakmyke låtene preller av som vann på gåsa. Plata kunne vært den personlighetsløse solofloppen til et Backstreet Boys-medlem, glættisdebuten til et britisk Idol-medlem, eller (iiik!) et nytt Vincens-forsøk. Riktignok viser Craig et par gode takter. På «Just Chillin\'» stjeler han både Justin Timberlakes frekkasfraseringer og Beyoncés oh-oh-oh-oh -forkjærlighet med ganske godt resultat. På lettbeinte «Hypnotic» er han også smått tiltalende når han forsøker å fistelsmigre seg innpå en dame på byen. Men det er tross alt ganske trist, da, at Craig har blitt en av de guttene som hadde sin storhetstid i tenåra.