Voksent og lekent

Mindre surfing på rosa tyll.

CD: «The Force» er seier for Surferosa. Bandet revolusjonerer ingen ting, men når det gleder å snu bunken og leke med saker fra det til tider forferdelige 80-tallet, så gjør de det med stil.«The Force» er ikke så hysterisk og hodestups kaotisk som debuten «Shanghai My Heart» (2003). Der surfet de på bølger av rosa tyll, hockeysveiser og en selvtillitt som sikkert var bra for dem, men som ikke stod helt i stil til innholdet. Nå har de tonet ned de mest outrerte og eksentriske attributtene uten å miste det ultraenergiske drivet. Surferosa har med andre ord modnet og blitt voksne. Ikke så å forstå at bandet har redefinert sin rolle og lagt om stilen. Den er fremdeles tuftet på pop\'n\'punk og de riktige kitchy tingene ved 80-tallet.Én runde i cd-spilleren og jeg slår fast at dette er en god plate. Men det er etter tredje gjennomhøring at jeg for alvor hører kvaliteten og styrken med «The Force». Halvparten av albumet er potensielle hits, men uten at bandet frir til publikum med billige og lettbeinte poptricks. Bandet tør både å utfordre, er frekke i omgangen men synthlyder, tøffe i gitartrynet og drivende i kompet. Og ikke minst synger Mariann Thomassen med en større kontrollert selvsikkerhet.