ØKT STATUS: Det at flere journalister får armslag til å arbeide med saker om overgrep, kan tyde på at temaet har fått økt status internt i redaksjonene. Dette henger sammen med en generell samfunnstendens — også politikere, politiet og helsepersonell har fått økt oppmerksomhet om dette de siste årene.
Foto: Agnete Brun
ØKT STATUS: Det at flere journalister får armslag til å arbeide med saker om overgrep, kan tyde på at temaet har fått økt status internt i redaksjonene. Dette henger sammen med en generell samfunnstendens — også politikere, politiet og helsepersonell har fått økt oppmerksomhet om dette de siste årene. Foto: Agnete BrunVis mer

Vold og overgrep får stadig større oppmerksomhet av norsk presse

I helgen skal årets Skup-vinner kåres. Stadig flere av sakene som kjemper om denne prisen, handler om vold og overgrep i nære relasjoner. Dette er en svært oppløftende tendens innen journalistikken.

Meninger

For ett år siden vant Bergens Tidende Skup-prisen til trampeklapp og stående applaus fra et samlet pressekorps. Avisens reportasje «Jannes historie», som handlet om incest, vold og et barnevernsapparat som sviktet totalt, var ikke bare et eksempel på glimrende undersøkende journalistikk. Fortellingen om de to søsknene Janne og Ronny var også en gripende og hjerteskjærende historie om to barn som ble sviktet av alle. Slike historier ser vi flere og flere av i norske medier. De siste månedene har Monika-saken vært en av landets mest omtalte nyhetssaker. Hittil i 2015 er saken omtalt i rundt 2.000 medieoppslag.

I dag starter Skup-konferansen i Tønsberg, en kongress som handler om gravejournalistikk. I forkant kan norske redaksjoner selv sende inn saker for å vinne Skup-prisen eller diplom for fremragende undersøkende journalistikk. En gjennomgang Retriever har gjort av alle innsendte Skup-bidrag fra 2005 og fram til i dag, viser at en stadig større andel av gravejournalistikken handler om drap, vold og overgrep mot kvinner og barn. I 2005 handlet tre prosent av kandidatene til Skup-prisen om slike saker, i 2010 var andelen økt til ni prosent, mens den i fjor og i år ligger på hele 19 prosent. I år er det i tillegg rekordmange innsendte bidrag, totalt 63 kandidater, noe som betyr at hele 12 store journalistiske graveprosjekter det siste året har dreid seg om vold eller overgrep i nære relasjoner. Dette er gjerne saker der flere journalister har jobbet i månedsvis før avsløringene kommer på trykk, og det kan være sakskompleks der det er publisert en rekke ulike nyhetsartikler om samme tema. Det ser altså ut til at norske redaksjoner bruker mer og mer av sine knappe ressurser på journalistikk som setter fokus på de aller svakeste i samfunnet vårt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne nye trenden innen undersøkende journalistikk er en tendens vårt samfunn vil være godt tjent med. Tradisjonelt har redaksjonene brukt mye kapasitet på økonomisk kriminalitet, og på det området har Norges beste gravejournalister utviklet treffsikre metoder for å avdekke kritikkverdige forhold. At kompetansen nå overføres til et helt annet samfunnsområde — den private sfæren og overgrep mot enkeltmennesket, skaper muligheten for store samfunnsendringer. Det å løfte fram enkeltskjebner og samtidig dokumentere systematisk svikt som går utover samfunnets svakeste, må sies å være i kjernen av det journalistiske oppdraget og den demokratiske forpliktelsen pressen har påtatt seg. Det er derfor en svært oppløftende samfunnstendens at saker som dette nå rulles opp.

Skup er en metodepris, og metoderapportene tyder på at journalistene også må ta i bruk andre typer verktøy og trekke veksler på annen kunnskap for å lage gode saker om drap, vold og overgrep i nære relasjoner. Rapportene viser at norske redaksjoner kombinerer saksspesifikk kompetanse med mer generell kompetanse innen gravejournalistikk, slik det for eksempel ble gjort i «Jannes historie». Bergens Tidendes journalister tilnærmet seg saken med den systematikken og grundigheten som tradisjonell gravejournalistikk krever, men måtte samtidig ta stilling til andre type etiske dilemmaer enn det reportere tradisjonelt støter på i den klassiske avsløringen av økonomisk kriminalitet eller maktmisbruk blant samfunnstopper. BTs måte å jobbe på viser at norske redaksjoner fornyer seg ved å ta i bruk annen metodikk, i møte med en helt annen type maktmennesker og andre typer ofre.

Det at flere journalister får armslag til å arbeide med saker om overgrep, kan tyde på at temaet har fått økt status internt i redaksjonene. Dette henger sammen med en generell samfunnstendens — også politikere, politiet og helsepersonell har fått økt oppmerksomhet om dette de siste årene. Politidirektør Odd Reidar Humlegård uttalte til VG Nett 18. januar i år at vold i nære relasjoner er et av politiets store satsingsområder i 2015, noe justisminister Anders Anundsen kunne bekrefte. Det er altså etablert en felles offentlig forståelse av at drap, vold og overgrep i nære relasjoner er et samfunnsproblem. En slik offentlig konsensus er selvsagt sterkt påvirket av redaksjonenes prioriteringer, i vekselvirkning med viktige samfunnsaktører som vil stoppe volden og overgrepene. Det er naturlig at mediene er en drivkraft i denne samfunnstendensen, men også svært gledelig. Og kanskje er det nettopp én av sakene om overgrep som stikker av med den gjeve Skup-prisen når norske redaktører og journalister møtes til konferanse denne helgen.