Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Vold og uskyld

Ung forfatterbegavelse om barnlig bestialitet og språk som redning.

BOK: Danske Sissel-Jo Gazan debuterte allerede som noenogtjueåring. Med sin tredje roman viser hun at hun er en sjelden forfatterbegavelse. Den er lagt til det fiktive landet Urkistan, i et geriljakrigsliknende område som kunne vært et Sovjet i oppløsning, Balkan, eller Irak for den del.

Ludmilla lever en uskyldig og trygg barndom inntil hun er ti år. Da skjer det noe. Etter noen år gjenfinnes hun døden nær, full av arr, språkløs og uten hukommelse.

Uskyldig bestialitet

Parallelt møter vi Ivor, hvis barndom var et helvete med en patriarkalsk far som dengte ham og voldtok søstrene. Som trettenåring blir han sendt i krigen. Offeret blir bøddel - en barnesoldat på flukt - og de nærmeste åra bruker han på vilkårlig plyndring, voldtekt og hundretalls drap.

Her gir Gazan et blikk inn i barnesoldatens bestialske uskyld. Den fredelige søvnen etter en voldtekt, roen i kroppen etter en massakre. Gjennom Ivor beskriver hun volden på en barnlig måte, som forsterker bestialiteten. Som når faren har dengt moren hans: «Håret er svart av blod. På gulvet ligger det en tann, som jeg plukker opp. Jeg prøver den, men den passer ikke.»

Eventyraktig

Men dette er og en eventyraktig, nesten litt banal roman: Det fiktive landskapet, en munk som blir Ivors redningsmann, kjærligheten mellom bøddel og offer. Og endelig en gammel mann og en skrivemaskin.

Et tema her er språket som redning, der Gazan gjennom den gamle mannen nærmest smaker på hvert ord; tomat dufter tomat, jord lukter jord.

For boka er sabla godt skrevet, med en helt sjelden billedkraft. «Tiden rullet seg sammen i fanget på Giorgos som en gammel katt som nekter å rikke seg.»

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media