STOLT FEMINIST: I dag er jeg en stolt feminist. En liberal feminist. Og jeg ser at denne kampen mot vold mot kvinner må kjempes også av oss fedre, brødre og ektefeller, skriver Abid Raja. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
STOLT FEMINIST: I dag er jeg en stolt feminist. En liberal feminist. Og jeg ser at denne kampen mot vold mot kvinner må kjempes også av oss fedre, brødre og ektefeller, skriver Abid Raja. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Dagen for avskaffelse av vold mot kvinner:

Voldens altfor mange ansikter

Vi må stå opp for likestilling, og vi må vise at kampen på ingen måter er over eller vunnet for alltid.

Meninger

I dag er det FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, og det med god grunn. Det er ingen som vet omfanget av slike overgrep. Det eneste vi vet, er at det skjer over hele verden, og at det er altfor, altfor mange.

Jeg skal i dag på vegne av Stortingets presidentskap ta imot fakkeltoget foran Stortinget, et fakkeltog som skal markere FN-dagen. Jeg er spent på deres opprop til oss politikere. Mitt svar til alle de fremmøtte vil også være; denne kampen må fortsettes – for mange tusen kvinner også i Norge, men særlig for de millioner av kvinner globalt. For tallene er forferdelige. Én av tre kvinner i verden vil i løpet av livet bli slått, voldtatt eller på annen måte bli mishandlet. Med andre ord – du kjenner minst én.

I det siste har flere modige kvinner gjennom #metoo-kampanjen stått frem med sterke fortellinger om hvordan de har blitt trakassert. Historiene som kommer frem er utrolig viktig, kanskje nettopp fordi de bare er en dråpe i havet. De gjør meg trist og sint. Men å se så mange stå opp for søstre over hele verden, gir meg også håp.

Også i Norge. Hvert år blir trolig 75 000 og 150 000 nordmenn og nordkvinner utsatt for vold i nære relasjoner. Svært mange i minoritetsmiljøene. Da jeg vokste opp i en norskpakistansk familie på 70- og 80-tallet, var aldri likestilling mellom kjønnene, like mulig­heter for kvinner og jenter som for menn og gutter, noe jeg ofret så mange tanker.

Jeg har heldigvis blitt klokere. I dag er jeg en stolt feminist. En liberal feminist. Og jeg ser at denne kampen mot vold mot kvinner må kjempes også av oss fedre, brødre og ektefeller. Hvis ikke jeg kjemper denne kampen, vil mine døtre fort kunne bli en del av den dystre statistikken. Vi mannfolka må stå opp, og gå frem som gode eksempler.

Ifølge Verdensbanken forårsaker kjønnsbasert vold like mye død og helseproblemer for kvinner mellom 15 og 44 år som kreft. Samtidig antar man at 90 prosent av alle voldtekter som begås aldri blir kjent for politiet - i Norge. Voldtekt er et av de mest traumatiserende overgrepene et menneske kan utsettes for. Mange voldtektsofre lever med skam, angst og stresslidelser i lang tid.

Det spøker altså for FNs Bærekraftsmål nummer 5. Det handler om likestilling mellom kjønnene, og å avskaffe alle former for vold mot jenter og kvinner innen 2030. Vi er nødt til å gjøre mer. Vi må satse på forebygging og holdningsskapende arbeid. Det gjelder i barnehagen, på skolen, på Universitetet, på arbeidsplassen – og på gaten. Det er alles ansvar å bidra.

Kvinners rettigheter, likestilling og vold henger dessverre sammen. Alle former for overgrep, hinder for deltakelse i politikk og samfunnsliv, vold i nære relasjoner til voldtekter som våpen i krig, bygger på et menneskesyn som diskriminerer mellom kjønn. Å leve et liv uten frykt for eller erfaring med vold er en menneskerett.

Vi må ta kampen, på vegne av alle dem som ennå ikke kan eller vil. Både som borger og som politiker har jeg et ansvar – et stort ansvar. For likestilling handler ikke om at kvinner og menn, jenter og gutter skal bli like. Men alle skal ha frihet til å utvikle seg og utfolde seg uavhengig av kjønn.

Det norske samfunnet er bygget på individets sosiale og moralske frihet til å forme sitt eget liv. Likevel er det mange minoriteter i Norge, spesielt kvinner, som ikke får ta del i denne friheten. Å bekjempe kjønnsbasert vold krever dyp sosial endring, spesielt i disse miljøene.

Æreskultur og negativ sosial kontroll lever fortsatt i Norge, og rammer mange unge jenter og kvinner på brutalt vis.

Likestilling er vår tids viktigste frihetskamp. Men likestilling kommer dessverre ikke av seg selv. Derfor vil jeg ønske den nyopprettede stiftelsen «Født fri» velkommen. Den skal arbeide for likestilling uavhengig av kjønn, tro og bakgrunn. Venstre har nå forhandlet frem 5 millioner i statlig støtte til å starte opp dette viktige arbeidet.

Dette er et prosjekt jeg har tro på. For på samme måte som #metoo, er det noen modige kvinner som har blitt frigjorte fra tvang, fra vold, fra sosial kontroll. Å kjempe for alle dem som ikke enda er frie, er noe av det jeg respekterer aller mest.

For å være fri er retten til å leve ditt eget liv. For å jobbe med det du vil, gå med de klærne du vil, for å si det du vil. Elske den du vil, forlate den du vil. De seneste ukene har vist at hver kvinne som står frem – om det er historier om vold eller om trakassering, vi trenger hver eneste en av dem. For alle kvinnene og jentene som aldri får muligheten, trenger å høre dem. Det gjør også alle tause menn.

Derfor er det også viktig at vi deltar i markeringer som dagens. Vi må stå opp for likestilling, og vi må vise at kampen på ingen måter er over eller vunnet for alltid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.