Når Nelson Mandela hylles fra alle verdenshjørner som den store statsmannen, som han virkelig var, han som brakte frihet til sitt folk og gjorde en fredelig overgang fra apartheid til demokrati mulig, kommer en ufin bismak. Friheten har en pris, og det er det mange som glemmer. Knapt noen visste bedre enn Mandela hva frihet koster. Og han betalte den ikke aleine.

«Kampen er mitt liv», sa han. Stilt for retten hyllet han et demokratisk og fritt samfunn hvor alle kunne leve i harmoni og med like muligheter. «Om nødvendig er jeg rede til å dø for dette», sa han. Mandela døde ikke i kamp; han ble dømt til fengsel på livstid og satt 27 år i fangenskap. Mange andre ofret livet.

Nå hyller alle Mandela. Det gjorde slett ikke alle da han tok opp frihetskampen for det svarte flertallet i Sør-Afrika. Mandela var en geriljakriger. Han fikk militær opplæring i utlandet. Han var med på å grunnlegge den væpnede greina av Den Afrikanske Nasjonalkongressen (ANC). ANC plantet bomber og førte en væpnet kamp mot apartheid-regimet, som kalte dem «terrorister».

Den folkelige bevegelsen mot apartheid inne i Sør-Afrika utmattet regimet med demonstrasjoner, streiker og sammenstøt med politiet, med hjelp fra væpnede frihetskjempere i utlandet, FN-vedtak, økonomiske og kulturelle straffetiltak, press fra apartheid-motstandere verden over og til og med fra de kubanske styrkene som påførte Sør-Afrika et militært nederlag i nabolandet Angola. Alt dette bidro til å felle regimet og gi hele folket sin frihet. Men det kostet mye blod og mange ødelagte liv.