Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Voldsom thriller fra norsk virkelighet

Ørjan Karlssons internasjonale thriller henter stoff fra en spektakulær hendelse fra virkeligheten.

DRAMATISK: En vitenskapelig rakett går til værs fra Andøya rakettskytefelt. En annen Andøya-rakett utløste nesten atomkrig i 1995. Foto: Terje Mortensen / NTB scanpix
DRAMATISK: En vitenskapelig rakett går til værs fra Andøya rakettskytefelt. En annen Andøya-rakett utløste nesten atomkrig i 1995. Foto: Terje Mortensen / NTB scanpix Vis mer

25. januar 1995 ble en forskningsrakett skutt opp fra Andøya i Vesterålen. Misforståelser i russisk UD førte til at Kreml ikke var informert, og generalstaben var overbevist om at det var en atomrakett sendt fra USA. Den beryktede atomkofferten ble hentet frem.

President Jeltsin skal bokstavelig talt ha sittet med fingeren på den berømte røde knappen, under sterkt press fra generalene om å sette i gang det som kunne blitt den tredje verdsennskrig. Jeltsin holdt stand, og etter tjue minutter var dramaet over. Dette er ifølge tidligere CIA-analytiker Peter Pry den mest alvorlige hendelsen i den kjernefysiske historien.

NATO-toppmøte

Bildet av en president med fingeren på den røde atomknappen er så velbrukt og forslitt at enhver seriøs forfatter og filmskaper ville holdt seg langt unna.

Men dette hendte altså i virkeligheten – på lille Andøya i lille Norge - og Ørjan Karlsson baker det inn i den internasjonale thrilleren «Blå storm». Der lar han den fiktive russiske løytnant Lera være en av offiserene som i 1995 vokter Jeltsins koffert.

I nåtidsfortellingen er Lera blitt stabssjef for forsvarsminister Lavrov. Han er sentral når den norske spesialstyrken Alpha, med drevne Ida Vinterdal i spissen, sendes ut på det som fortoner seg som et umulig oppdrag. De skal ta seg inn i Kaliningrad og hente ut en informant som er i klørne på Putins nådeløse høyre hånd, Milos.

Dette i seg selv kunne holdt som plott for en thriller, men Karlsson har ikke gitt seg der. Boka åpner i 1981, der vi følger dykkeren og spesialsoldaten Oleg Karpatin, som skal smugle inn det han tror er en topphemmelig Enigmakoffert i norske farvann. Det igjen har en skakk forbindelse til en annen nåtidshistorie, der vi møter en såkalt prepper som har laget seg en underjordisk bunker på Kongsberg. Endelig har vi hovedplottet. Det dreier seg om forberedelser til et toppmøte i NATO, som skal avholdes i Oslo. Hensikten er å vise russerne at Norge har NATO i ryggen i tilfelle et angrep fra våre naboer i øst. Når etteretningen får nyss om et mulig attentat, framstår møtet som svært hasardiøst. Det blir likevel tvunget gjennom av en statsminister som likner umiskjennelig på Erna.

Stiv tone

Karlsson har med andre ord mange baller i lufta, og de mange parallelle historiene gjør at de første hundre framstår ganske kunstig og ikke riktig godt knadd. Også tonen i boka er nokså stiv. Karlsson jobber som avdelingsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og de mange møtene og formalitetene og ikke minst personene som er involvert, er sikkert realistiske nok. Men det går på bekostning av en konsentrasjon rundt både rundt enkeltpersoner og hendelser, og framstår lite smidig litterært.

Etter hvert får Karlsson likevel dreisen på fortellingen, og han klarer mirakuløst nok å samle de fleste tråder, i denne bok nummer to i serien om spesialstyrken Alpha. Første bok handlet om at russerne annekterte Øst-Finnmark, og Karlsson fikk på pukkelen for å være vel urealistisk. Det kan du for så vidt innvende også mot «Blå storm», men så er det denne Andøya-hendelsen, da. Virkeligheten overgår som kjent ikke sjelden litteraturen.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!