STRAFFEFRITT: Enkelte fnyser av svenskenes nye samtykkelov, men Norge har ikke mye å skryte av. Den ene justisministeren etter den andre har mislykkes i straffeforfølgingen av voldtekt. Statsminister Erna Solberg (i midten) og justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen har fire år på å gjøre det bedre.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
STRAFFEFRITT: Enkelte fnyser av svenskenes nye samtykkelov, men Norge har ikke mye å skryte av. Den ene justisministeren etter den andre har mislykkes i straffeforfølgingen av voldtekt. Statsminister Erna Solberg (i midten) og justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen har fire år på å gjøre det bedre. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Svenskenes samtykkelov

Voldtekt er i praksis relativt straffefritt her til lands

Dagbladet mener: Hadde voldtekt vært like høyt prioritert som å pågripe unge hasjrøykere, ville det vært en god start.

Meninger

Den svenske regjeringens forslag om å innføre en «samtykkeregel» i lovverket om seksuelle overgrep, har utløst sterke reaksjoner i Norge. Nær sagt som vanlig mener miljøer som ynder å bruke «svenske tilstander» som skjellsord, at dette er et påfunn som både gjør frivillig sex vanskelig og går på menns rettssikkerhet løs. Den karikerte fremstillingen av forslaget tyder dessverre på at enkelte verken er særlig informert om eksisterende lovverk i Norge og andre europeiske land, eller har kjennskap til rettspraksis på området.

Det svenske forslaget, slik det ble formulert av statsminister Stefan Löfven, fremstår langt på vei i tråd med norsk lov som siden år 2000 har hatt en paragraf som omhandler «grov uaktsom voldtekt». Samtykkeforslaget synes å gå noe lengre i ordlyden, men vil i praksis bedømmes likt i retten, hevder flere dommere og advokater som jobber med slike saker. Enkelt sagt handler begge om å fange opp saker hvor tiltalte burde ha skjønt at sex ikke var frivillig, men hvor det er vanskelig å bevise forsett. Strafferammen er noe lavere, men bevispraksis den samme. Bevisbyrden er ikke snudd på hodet slik en del legkommentatorer synes å tro.

Den gangen som nå ble det påstått at den nye uaktsomhetsloven ville gjøre tusenvis av uskyldige menn til sexforbrytere. Det har selvsagt ikke skjedd. Tvert om mener jurister at paragrafen med fordel kunne vært brukt oftere, for eksempel i den såkalte «Hemsedalsaken». Rettssikkerheten i Norge for kvinner som anmelder voldtekt derimot er så begredelig at det flere ganger er påtalt av Amnesty.

Seksuelle overgrep må anerkjennes som et betydelig samfunnsproblem, noe høstens #metoo-kampanje har bidratt til å belyse. Mørketallene er store, men det har vært en økning i antall anmeldelser de seinere åra. I 2016 ble det anmeldt 2235 voldtekter. Det er mPer enn seks anmeldelser hver dag. De færreste kommer en gang til retten, enda færre ender i domfellelse.

I praksis er voldtekt relativt straffefritt her til lands, tross all politisk oppmerksomhet. Den ene justisministeren etter den andre kommer til kort når det gjelder ressurser og prioritering. Statsminister Erna Solberg har fått fire nye år til å gjøre et nytt forsøk uten at vi holder pusten i spenning. Hadde voldtekt vært like høyt prioritert som å pågripe unge hasjrøykere, ville det vært en god start.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook